Hvordan kan en kommune som er tvunget til å kutte i de daglige driftsutgiftene samtidig ta seg råd til tidenes heftigste satsing på investeringer i nybygg og infrastruktur? Det blir antakelig det mest krevende spørsmålet å forklare innbyggerne i Rauma. I går la rådmann Oddbjørn Vassli fram sine forslag til hvordan Rauma kommune skal få kontroll på pengebruken igjen, men uten å miste framdrifta det har vært bred politisk enighet om at Rauma skal ha.
Like før kommunevalget i høst opplyste Fylkesmannen at Rauma blir meldt inn på Robek-lista. Det innebærer at Rauma må rydde opp i gamle underskudd, og heller ikke kan ta opp nye lån. Det er rådmannens plikt å legge fram forslag for å få økonomien på rett spor. Det har Vassli gjort nå. Alle ledd i kommunens virksomhet må spare penger, både i 2016 og de neste tre åra. Spareforslagene spenner fra nedlegging av Vågstranda skole til sentralisering av ungdomsskoleelevene fra 2017, og dessuten erstatte tradisjonelle sjukeheimssenger med bofellesskap der det er bemanning døgnet rundt.
Flere av spareforslagene kommer til å vekke strid og motstand. Særlig vil nedlegging av Vågstranda skole og flytting av ungdomsskoleelevene til Åndalsnes gi næring til den gamle konfliktlinja: bygd mot sentrum. For Raumas folkevalgte er utfordringen interessant: Vil det nyvalgte kommunestyret holde fast ved satsingen det forrige kommunestyret vedtok; om å investere i infrastruktur, moderne bygg og ny teknologi som igjen kan gi innbyggerne enda bedre tjenester? Eller foretrekker politikerne å stanse Raumas ambisiøse visjon om flere innbyggere, flere arbeidsplasser og flere boliger for å unngå ubehagelige omprioriteringer? Rauma er blant kommunene med lavest lånegjeld. Det åpner muligheter. Men først må den daglige driften under kontroll. Vi er spent på om Raumas politikere klarer den vanskelige spagaten.