Steinar Berge hadde 04.03.2017 et innlegg i Tidens Krav, der han hevdet at sykehussaken har sprengkraft til å splitte fylket, og bebreider altså fylkespolitikerne. Jeg skrev i et leserinnlegg 16.03.2016 at dette er å bevisst feilaktig rette baker for smed. Berge hadde i sitt innlegg også rettet en del spørsmål til fylkesordfører Jon Aasen. I et nytt innlegg 24.03.2017 hevder Berge at jeg svarte på vegne av fylkesordføreren.
Les Berges innlegg her (Tk.no)
Jeg hadde ikke, og har fortsatt ikke, intensjoner om å overta for fylkesordføreren. Dessverre ser det ut som om Berge ikke har oppfattet dette, og han gjentar spørsmålene, denne gang rettet til meg. Jeg håper Berge innser at fylkesordføreren sikkert helst ønsker å svare selv. Jeg kan derimot ikke se at Berge har begrunnet hvordan fylkespolitikerne kan bebreides for sykehussaken. Før Hjelset ble valgt var det knapt noen i Kristiansund som krevde å bli trønder. Nå er dette et massivt krav, grunnet sprengkraften i sykehussaken. Men ingen kan begrunne hvordan fylkespolitikerne kan bebreides.
Sprengkraften i sykehussaken oppstod først da lokaliseringen ble foretatt desember 2014. Før den tid var man på Nordmøre særs tilfreds med beslutningen i 2012 om å etablere ett felles sykehus for Nordmøre og Romsdal. Misnøyen på Nordmøre oppstod først etter vedtaket i desember 2014, fordi fellessykehuset da ble lokalisert til Hjelset og ikke Storbakken.
Når Berge viser til denne sprengkraften, så gjelder den altså lokaliseringen av fellessykehuset. Og når Berge henviser til at Kristiansund mister arbeidsplasser som følge av dette, så er det et argument som ignorerer pasientene. Det hevder jeg er kynisk.
Berge viser til at han kjemper for fortsatt to sykehus. Det gjør ikke bruk av arbeidsplasser til et bedre argument. Og det er heller ikke relatert til sprengkraften i sykehussaken, som altså er betinget av lokaliseringen. Det var ingen sprengkraft i 2012 da det ble besluttet å legge ned lokalsykehusene både i Kristiansund og Molde, og isteden bygge ett felles sykehus. At han synes å totalt ignorere de beslutningene som allerede er fattet, fremstår i tillegg som en forakt for demokratiske prosesser.
Det er trist å observere at Berge fortsetter å fare med direkte løgn, helt bevisst. Han hevder jeg snudde og ble tilhenger av fellessykehus straks lokaliseringen til Hjelset var bestemt. Denne påstanden har jeg tilbakevist flere ganger. Begrunnelsen synes å være så ubehagelig for Berge at han bevisst overser den. Det er derfor grunn for å gjenta mitt innlegg fra juni 2015.
Sitat: «Jeg har helt til det siste vært en ivrig forkjemper for fortsatt to sykehus i Nordmøre og Romsdal, og var så sent som høsten 2014 med i aksjonen for fortsatt to sykehus, som professor Arild Hervik i Molde tok initiativet til. Når beslutningen nå endelig er blitt tatt, er det på tide å akseptere de valg som er gjort. Ytterligere kamp vil medføre en meningsløs utsettelse, som ikke er til beste for pasientene. Det er altså gode grunner for at de som tidligere kjempet for to sykehus nå gir opp den kampen. Nå bør kampen rettes mot å sikre finansieringen.
Men etter å ha erfart reaksjonene som følge av lokaliseringsvedtaket, der helseminister Høie stadfestet Hjelset som tomtevalg, er jeg blitt helt sikker på at to sykehus hverken vil bli en god eller mulig løsning. Det er flere grunner til dette.
Vi opplever nå stadig nye utspill, som fra Frp i Kristiansund, der man i ettertid forfekter to sykehus som den beste løsningen. Kravet fra Nordmøre om fellessykehus, bl.a. fra Orkide, var helt fram til tomtevalget nesten totalt, en ensretting av skremmende dimensjoner. I hvert fall om en baserer seg på fremstillingene i avisen Tidens Krav. Endringen i synspunkt synes kun å bunne ut i selve lokaliseringen, etter at de selv ikke fikk fellessykehuset. Ikke et eneste av de argumentene som ble anført som begrunnelse for å kreve fellessykehus er endret, kun konklusjonen.
Nå fremheves imidlertid de argumentene som vi som kjempet for to sykehus forgjeves anførte: nærhet til pasientene, samfunnsøkonomisk beste løsning, hensyn til miljø, sentrumsnære lokaliseringer, etc. Dette var tidligere ikke ansett som vesentlig nok til å hamle opp med et framtidsrettet, stort og robust fellessykehus. I tillegg fremføres nå urealistiske forestillinger om å rehabilitere eksisterende bygningsmasser - uten behov for nybygg. I Molde vil det innebære en svært langdryg rehabilitering over 11 år, basert på et håp om permanent unntak for gjeldende bygningskrav til brannforskrifter, energi, og universell utforming. Resultatet blir et lite fremtidsrettet og urasjonelt bygg, dårlig egnet for pasientene.
Dette viser at man ikke argumenterer ut fra hva som er til pasientenes beste, men ut fra hva man for øyeblikket mener er til beste for seg selv. Og konklusjonene bygger som oftest på egne vurderinger, til tider basert på sviktende forutsetninger, mens de faglige utredningene som allerede er utarbeidet ignoreres. Og hva som for øyeblikket konkluderes med er beste løsning snus fort til det motsatte, uten at nye momenter bringes fram.
Det som imidlertid gjør en to-sykehusløsning helt umulig er den totale mangel på respekt for fattede beslutninger, og det komplette fravær av samarbeid om felles løsninger. Vi har i de siste månedene fått demonstrert så altfor overtydelig at man i Kristiansund ikke aksepterer andre løsninger enn deres egne. Der er samtlige politikere unisont enige om å bruke inntil 20 mill. på en rettsak de selv ikke har tro på, kun fordi de aldri gir seg. Og når enkelte antyder at det er på tide med samarbeid, så dementeres dette fullstendig kort tid etter. For utenforstående kan det se ut som en ekstrem kadaverdisiplin, der judas-stempelet henger løst.
Å inngå samarbeid med politikere som opptrer så demonstrativt og irrasjonelt, der egne spede forsøk på samarbeid brutalt blir slått ned, er en høyrisikosport andre ansvarlige politikere i det lengste vil forsøke å holde seg unna.
En struktur med fortsatt to sykehus i Nordmøre og Romsdal vil ganske raskt bli innhentet av virkeligheten, der spørsmål om funksjonsdeling er en pågående og kontinuerlig prosess. Politikerne og legene i Kristiansund har til fulle demonstrert at de ikke aksepterer noen annen løsning enn deres egen, fullstendig frikoblet fra felles økonomiske krav, og de tar alle midler i bruk for å stoppe andre. Denne hat-pregede fogderistriden holdes oppe av retoriske politikere og ensidige, manipulerende lokale massemedia. De oppfordrer pasienter til å velge sykehus utenfor eget helseforetak utelukkende for å skade eget helseforetak sin økonomi, slik at en felles sykehusløsning saboteres. I et slikt miljø vil en to-sykehusmodell være vedvarende destruktiv.» Sitat slutt.
Argumentene jeg ga den gang er bare blitt forsterket siden. Og som det fremgår gikk det over et halvt år etter at lokaliseringsvalget ble foretatt, til jeg endelig skiftet standpunkt. I Steinar Berge sitt vokabular er «straks» et tidsrom på et halvt år. Jeg håper Berge denne gangen registrerer dette. Jeg ber Berge også observere at jeg den gang begrunnet hvorfor jeg ikke lenger mener den beste løsningen er fortsatt to sykehus. Og begrunnelsen var ikke et skifte til diametralt motsatte argumenter. Det var helt nye argumenter. Det er kynisk av Berge å bevisst fare med slik løgn. Ikke bare en gang, men gang på gang.
Rasmus Rasmussen, Molde
--------
Vil du skrive i På tråden? Legg inn ditt korte innlegg her!
Vil du skrive leserinnlegg? Skriv inn ditt innlegg her!
Her finner du meningsstoffet i Nordvest debatt - Rbnetts nye meningsportal