Lederen i Tidens Krav 06.01.16 mener Riksrevisjonen bør granske sykehussaken. Et slikt krav ble også reist i Romsdals Budstikke 21.10.14 av tidligere fylkesmann Ottar Befring, som ba om gransking av den gedigne sløsingen med offentlige midler da utredninger og planer for om lag 100 millioner ble skrotet av daværende helseminister Anne-Grete Strøm-Erichsen, uten noen form for begrunnelse.
Jeg selv har også ved to anledninger bedt Riksrevisjonen granske saken. I forlengelsen av saken Befring reiste ble også to helseforetak slått sammen. Begrunnelsen for dette var at det nye helseforetaket bedre kunne foreta en helhetlig vurdering i helsevesenet. Men dette ansvaret lå, og ligger fortsatt hos Helse Midt-Norge. Resultatet av sammenslåingen har neppe samsvart med den uttalte målsettingen, men påført økte omstillingskostnader vedrørende sammenslåingen av helseforetakene i Møre og Romsdal. Denne årlige årelatingen av Helse Midt-Norge har nå langt oversteget de 100 millionene som gikk i søppelbøtten da Strøm-Erichsen beordret ny start med blanke ark.
I min andre henvendelse til Riksrevisjonen 11.12.14, var begrunnelsen en detaljert liste med manipulasjoner, som tydelig viser at det nye helseforetaket for Møre og Romsdal ønsket å styrke sykehuset i Ålesund ved å redusere konkurransen fra fellessykehuset for Nordmøre og Romsdal. Det skjedde ved å forsøke å gjøre det nye fellessykehuset så lite som mulig og legge det lengst mulig unna Ålesund. Jeg mente dette burde granskes, min liste med eksempler på manipulasjoner var på ingen måte uttømmende.
Avislederen synes å ha to grunner for sitt krav om gransking. Det ene er at fellessykehuset er plassert nært Ålesund, og det andre er at sykehusene i Molde og Ålesund skal inngå i et cluster-samarbeid. Det er fristende å bruke lederens egne ord: begrunnelsen er pinlig svak.
Man benytter samme argumenter som de tillitsvalgte legene i Ålesund, de er mer opptatt av avstanden mellom sykehusene enn avstanden mellom pasientene og sykehusene. Avstandene mellom sykehus er ikke relevante ved lokalisering av nye sykehus, det er derimot avstanden mellom pasientene og det nye sykehuset. Og tilgjengelighetsanalysene viser at ved akutte tilfeller når Hjelset 10 000 flere pasienter enn Storbakken, og når de raskere. Det sykehuset som raskest når flest pasienter vil også redde flest liv, og det er altså Hjelset. Det hadde derimot vært en sak for Riksrevisjonen om man ignorerte de faglige analysene, som alle konkluderer med at Hjelset er beste lokalisering.
Planleggingen av det nye fellessykehuset er nå kommet godt i gang, men det er ennå ikke avgjort hvilke funksjoner sykehuset skal inneholde. Like fullt mener avisen allerede nå å ha dekning for at sykehuset ikke vil bli et fullverdig men et halvt sykehus, til en kostnad på fem milliarder. Den konklusjonen synes å følge av at sykehuset blir et clustersykehus der de to sykehusene skal utfylle hverandre, blant annet med utveksling av spesialister. Avisen har ikke fått med seg at i dette tilfellet er sykehusene så nære at man kan la spesialistene reise mellom sykehusene mens pasienten er i ro på sitt nærmeste sykehus.
Avisen kan med fordel lese utredningene fra Oslo Economics en gang til. De konkluderte med at den samfunnsøkonomisk beste lokaliseringen av et fellessykehus var sentrumsnært Molde, dvs. Eikrem, dernest Hjelset. At denne lokaliseringen da skal være en kritikkverdig omgang med storsamfunnets midler har avisen på ingen måte sannsynliggjort.
Rasmus Rasmussen, Molde
---
Vil du skrive i På tråden? Legg inn ditt korte innlegg her!
Vil du skrive leserinnlegg? Skriv inn ditt innlegg her!
Her finner du meningsstoffet i Nordvest debatt - Rbnetts nye meningsportal