«Vi har et begrenset miljø - planeten. Enhver som tenker at du kan ha uendelig vekst i et begrenset miljø er enten en galning eller en økonom!»

Sir David Attenborough

«Earth overshoot day» er dagen vi har brukt opp hva som er beregnet som bærekraftig bruk av jordas ressurser dette året. Fjorårets kvote var brukt opp allerede 2. august, mens vi i Norge hadde brukt vår andel allerede 12. april!  Dvs. at vi brukte 1,7 ganger mer enn planeten tåler, og at om alle levde som oss nordmenn hadde vi trengt nærmere fire jordkloder!  Konsekvensene er at vi overlater en stadig mer utarmet, ustabil og forurenset jordklode til våre etterkommere.

De siste 50 årene har vi blitt advart mot katastrofale konsekvenser hvis vi ikke reduserer klimagassutslipp og naturtap. Advarslene har nå blitt realiteten med hyppigere ekstremvær, tørke og skogbranner i alle verdensdeler. Bestandene av ville pattedyr, fugler og insekter har blitt kraftig redusert, og tusenvis av arter er utryddet eller står på randen av utryddelse. Likevel har vi etter år 2000 sluppet ut mer klimagasser enn fra alle tidligere menneskeskapte klimagassutslipp siden tidenes morgen.

På tross av dette støtter et stort flertall av norske velgere partier som vil ha leting etter mer olje og gass og mer forbruk og vekst. Og Energikommisjonens rapport "Mer av alt - raskere" (NOU 2023/3), understreker behovet for mye mer energi og energiforbruk for å gjennomføre «det grønne skiftet».  Men siden vi allerede forbruker flere ganger mer ressurser enn det som er bærekraftig må vel heller det logiske svaret å redusere forbruket, ikke å øke det ytterligere? Å fortsette å ødelegge vårt livsgrunnlag må vel være totalt uansvarlig og kriminelt? Det er rimelig å spørre: Hvordan kom vi hit?

Da vi begynte å utnytte fossile energikilder til industrielle formål, åpnet vi opp en gigantisk energiarv fra forhistorisk tid. Energien i en liter olje tilsvarer over 100 timers fysisk arbeid av en veltrent arbeider, så verdens årlige oljeforbruk tilsvarer minst 300 milliarder ekstra arbeidere. Denne enorme ekstra «arbeidsstyrken» av oljefyrte maskiner har tillatt oss i å omdanne stadig mer av naturen til motorveier, storbyer, industrianlegg og ensartede monokulturer av noen få matvekster og produsere en uendelig mengde «varer» og avfall.

Vi vet vel alle innerst inne at vi ikke kan fortsette med dette, men vi har gjort oss «rusavhengige» av materiell velstand basert på et enormt forbruk av fossil energi og andre ikkefornybare «naturressurser». Vi er også bundet av huslån og andre forpliktelser, politikerne tør ikke å ta upopulære beslutninger, og staten er avhengig av skatt og avgifter basert på økt «verdiskaping» og forbruk. På tross av utallige utredninger og planer med gode intensjoner og miljømål, blir tiltakene vi setter inn av typen «alt for lite, for sent». Og det vi gjør i Norge føles likevel som en dråpe i havet. Så vi lukker øynene og fortsetter som før - og håper at ny teknologi redder oss til slutt?

At vi har kommet opp i dette uføret skyldes imidlertid en systemfeil: Vi har skapt et globalt økonomisk (kapitalistisk) system som krever evig vekst. Uten forhåpninger om forrentning av kapitalen vil ingen aksjonærer investere, og den økonomiske aktiviteten er i stor grad gjeldsdrevet, dvs at bankene får "trykke" nye penger som de låner ut med sikkerhet i fremtidige verdier. Siden rentene medfører at vi må betale tilbake mer enn lånesummen, må det stadig skapes nye penger og dermed ny gjeld for at regnestykket skal gå opp. Økonomien og pengemengden må derfor vokse for at systemet ikke skal bryte sammen. All «verdiskapingen» krever naturligvis stadig mer energi og naturressurser, selv om vi blir mer energi- og ressurseffektive. Til tross for store mengder ny kraft fra vindturbiner og solceller, har f.eks. ikke verdens forbruk av fossil energi blitt redusert.

Kapitalismen har også som grunnleggende design at selv om kaka blir større får de rike et stadig større stykke. Investerer du ti tusen kroner i aksjer og er heldig å få en gevinst på 5% tjener du 500 kroner. En riking som investerer 100 millioner kroner, vil derimot øke formuen med 5 millioner.  De 1% rikeste i verden eier i dag nesten halvparten verdiene og tjener mer enn resten av oss 99% andre - til sammen!

Vi må nå innse at vi har endt opp med et globalt økonomisk system som både er svært urettferdig og er utarmer de livsskapende systemene på jorda. At dette er oppskriften på en fremtidig økologisk og økonomisk katastrofe, er ren matematikk. «Stø kurs» og tro på evig vekst, som våre store politiske partier går for, er en umulig fantasi.

Skal vi få en levelig framtid trenger vi nå en transformasjon til et økonomisk system som ikke ødelegger, men forbedrer livsgrunnlaget for våre etterkommere. Og det haster! Vi må redusere forbruket til et bærekraftig nivå og skape et regenerativt samfunn som styrker jordas biomangfold og økosystemer. Vi må dekke alles behov for trygghet, rent vann, næringsrik og variert mat, gode boliger og samfunn, natur- og kulturopplevelser, god helse og utdanning osv. Vi har mye å lære av verdens urfolk og fortidas bærekraftige lokalsamfunn, men vi må også bruke ny kunnskap og teknologi for å skape framtida vi vil ha.  Ved hjelp av samarbeid og kreativitet må og kan verden endres sted for sted, region for region. Selv om svært lite blir omtalt i media, jobber tusenvis av mennesker og et stort antall organisasjoner verden rundt med å utvikle og prøve ut alternative løsninger, og økologisk økonomi har blitt et anerkjent fagfelt.

Det er nå ikke ok å bygge politikken langs en blå - rød akse, der kapitaleiere og arbeidere kjemper om å dele en voksende kake. Selv om det har vært og er, en viktig kamp, vil alle tape til slutt om ikke systemet endres.  Vi må alle innse at den lille blå kula vi lever på ikke tåler at vi lever som vi gjør i dag. Kampen fremover vil stå mellom «De grå» og «De grønne», mellom de som mener Jorda består av natur- og menneskeressurser som kan omdannes til penger og arbeidsplasser og de som mener at alle mennesker og alt liv er verdifulle og skapende medspillere på den levende planeten som er alles eneste hjem.

Tore S Kristiansen,

Lokallagsleder Miljøpartiet De Grønne, Hustadvika

Vil du skrive i På tråden? Send e-post til ordetfritt@r-b.no

Vil du skrive leserinnlegg? Send e-post til ordetfritt@r-b.no

Her finner du meningsstoffet i Nordvest debatt – Rbnetts meningsportal