Prosessen rundt utvikling av «Nye Molde idrettspark» har pågått siden første halvår 2007.  Den ble satt i gang av leder og orgsjef i Møre og Romsdal idrettskrets, Per Dagfinn Fagerli og Rune Sjåholm.  Allerede den gang tenkte vi at begrepet Molde idrettspark dekker området idrettssenteret/tribunebygget med idrettsanlegg og kontorer, stadion med friidrettsanlegg og gressbane fotball, den gamle utendørs håndballbanen, tennisbanen, Idrettens Hus, Reknesbanen og Træffhuset.

Poenget var å se ting i sammenheng, ikke stykkevis og delt.  Idrettsbyen Molde er unik, ikke bare i regional eller nasjonal sammenheng, men faktisk også i internasjonal sammenheng – ift utbredelse, mangfold, oppslutning, engasjement, bredde, topp, profesjonalitet og frivillighet.

Etter hvert tok administrasjon og politikere tak i prosessen – med utredninger, politiske vedtak, nye utredninger, nye vedtak osv.  Det mest gledelige med prosessen, bortsett fra at det har gått alt for langt tid (2007-2016 er 10 år, gitt at vi nå er i slutten av 2016, mens prosessen startet vinter/vår 2007), er at den har vært dynamisk, i et godt samspill mellom administrasjon, profesjonelle aktører (arkitekter og ingeniører) og tillitsvalgte fra idretten.  Molde idrettsråd har gjort en fenomenal jobb og deltatt aktivt hele vegen på vegne av de 62 idrettslagene og mer enn 12 000 medlemskapene i Moldeidretten.

Utviklingsplanen som ble vedtatt i juni 2015 er på mange måter sluttresultatet av en langsommelig, grundig prosess.  All ære til aktørene – profesjonelle så vel som frivillige – vedtatt utviklingsplan er glitrende og ivaretar den vakre visjonen «å skape tilstrekkelig areal til et mangfold av idrettene i Molde, slik at Molde idrettspark blir en «maurtue» med aktivitet, der nærhet mellom vidregående skoler, idretter, idrettslag og andre frivillige organisasjoner og egenorganisert aktivitet skal gi synergi for byen og omlandet.» Vakrere kan det ikke sies.

Saksbehandlingen til formannskapsmøtet 29.11 er meget grundig og kvalitetsikret opp og ned og i mente, består av ca 50 sider med tekst og tegninger, herunder uttale fra Molde idrettsråd, som dokumenterer idrettens engasjement og kompetanse som vesentlig del av beslutningsprosessen.  Dette er glitrende saksbehandling, fordi det vitner om godt samspill mellom offentlig / frivillig, mellom profesjonelle aktører på tvers (ingeniører og arkitekter), kombinert med ei profesjonell sluttføring inn i det kommunale saksbehandlingssystemet: saksbehandling i verdensklasse!

Hva gjør våre tillitsvalgte i formannskapet?  Applauderer de?  Verdsetter de sine hardtarbeidende saksbehandlere som gir politikerne et profesjonelt og solid beslutningsunderlag?

Nei, anført av ordfører kaster de vrak på saksbehandlingen, legger fram nye opplysninger over bordet, kjører over idrettsrådet, saksbehandlere med rådmann i spissen, det lille mindretallet i formannskapet som forsøker å behandle saken basert på foreliggende premisser (= foreliggende, grundige saksbehandling).

Det var en surrealistisk opplevelse som ikke er lokaldemokratiet verdig.  Ikke nok med det – når idrettens talspersoner viser til at kommunestyret behandler saken 15.12.16, blir også det avfeid av ordføreren: «Det blir ingen omkamp.  Vedtaket i kommunestyret går nå som innstilling til kommunestyret, der det har flertall.»

Underforstått: kommunestyret består kun av nikkedukker som hopper når ordføreren sier hopp!  Heldigvis finnes unntak, målbåret av tre representanter i formannskapet.  Det blir spennende å se om disse tre står alene.  Idretten og frivilligheten i Molde fortjener ikke en slik knyttneve.  Det er på tide at kommunestyret manner og kvinner seg opp og setter skapet på plass: slå arrogansen tilbake!  Vis at engasjement, tålmodighet og profesjonalitet nytter!

Rune Sjåholm

--------

Vil du skrive i På tråden? Legg inn ditt korte innlegg her!

Vil du skrive leserinnlegg? Skriv inn ditt innlegg her!

Her finner du meningsstoffet i Nordvest debatt - Rbnetts nye meningsportal

Følg Nordvest Debatt på Twitter

Følg Nordvest Debatt på Facebook