For første gang på mange, mange år ble valget av fylkesordfører og fylkesvaraordfører gjennomført uten harde ord og steile fronter. Jon Aasen (Ap) var tydelig rørt over tillitsvotumet han ble gitt da samtlige 47 fylkestingsmedlemmer ga ham støtte som fylkesordfører.

God stemning

– Jeg hadde aldri trodd jeg skulle oppleve å bli enstemmig valgt. Men jeg er klar over at det forplikter, sa Jon Aasen etter å ha blitt valgt til å lede fylkeskommunen i fire nye år.

Stemningen på den første dagen det nyvalgte fylkestinget var samlet, var avslappet og god. Valgets tapere – Høyre, Fremskrittspartiet og KrF – har valgt å være en konstruktiv opposisjon. Og Jon Aasen har fått et breiere flertall i ryggen enn han hadde etter 2011-valget.

Sju av de 10 partiene som er representert i fylkestinget, har fått plass i fylkesutvalget. Kun SV, Miljøpartiet De Grønne og Tverrpolitisk liste for Sunnmøre står på varaplass, uten faste representanter i fylkeskommunens mest innflytelsesrike utvalg.

Bruker 3,2 milliarder kroner

Hva skal fylkespolitikerne bruke de fire kommende åra til?

Møre og Romsdal fylkeskommune er en stor virksomhet, med over 2.500 ansatte. Fylkeskommunen rår over en pengesum på 3.200 millioner kroner neste år. Pegene skal brukes til å drive de videregående skolene, fagskolene, ferjene, kollektivtrafikken, holde fylkesvegnettet i stand og bygge nye veger for både biler, gående og syklende. I tillegg skal penger brukes til kulturinstitusjoner som teatrene og museene. Og så er der en slump penger, 74 millioner kroner, til fordeling på   næringsutvikling, kommunale næringsfond og spesielle næringsretta prosjekt.

I et normalår innbyr fylkespolitikken til dragkamp om hvilke prosjekt som skal få penger. Nordmøre mot Romsdal, Sunnmøre mot Romsdal og Nordmøre.

I løpet av de siste månedene har det politiske skydekket endret karakter. Møre og Romsdal ser arbeidsledigheten stige uke for uke. Bedrifter sliter, særlig sørvisnæringene til oljeindustrien og skipsverftene.

Kan opptre samlet?

Nordmøringen Bjarne Elde, som var Aps gruppeleder i fylkestinget siste perioden, setter ord på hvordan fylkespolitikerne ser situasjonen:

– Det er behov for at fylkestinget opptrer som en samlende enhet, sier Elde og viser til at overfor sentrale myndigheter må Møre og Romsdal være tydelig i budskapet.

Nettopp det blir interessant å følge: Klarer fylkestinget å være den sterke stemmen som regjeringa og Stortinget lytter til?

Fortsetter nedgangen i aktiviteten i næringslivet i Møre og Romsdal, vil det ikke være unaturlig at regjeringa viser like stor omsorg og pengestøtte til tiltak i dette fylket som man har gjort i Rogaland og Hordaland.

Tynget av gjeld

Møre og Romsdal fylkeskommune har opparbeidet seg stor lånegjeld. Nye prosjekt har blitt vedtatt, finansiert med lånte penger. Nå tærer fylkeskommunen 100 millioner kroner året av oppsparte midler, blant annet av pengesummen den fikk da ferjerederiet Fjord 1 ble solgt. På fondene står det nå rundt 300 millioner kroner.

Hvis ikke fylkeskommunen klarer å kutte kostnader, lurer Robek-lista rundt neste sving. Det vil i så fall innebære at fylkeskommunen ikke kan ta opp lån eller inngå langsiktige avtaler uten å få det godkjent av fylkesmann Lodve Solholm. En gjeldstynget fylkeskommune har lite armslag til nye prosjekt og nye utgiftsposter, slik bildet er nå.

Sammenliknet med husholdsøkonomien i mange kommuner, har fylkeskommunen hatt det romslig de siste åra. Nå venter strammere tider. Om åtte uker skal fylkestinget samles i Molde for å avgjøre hvordan pengene skal brukes i 2016. Hvordan fogderilistene skal klare å markere seg når det er nedskjæringer som gjelder, blir interessant. Det er alltid enklere å kjempe om påplussinger enn å fordele armod.