Fredag la Statistisk sentralbyrå (SSB) fram sine prognoser for hvordan de tror min, din og norsk økonomi skal utvikle seg i tida framover. Eller konjunkturtendensene som det heter på SSB sitt språk. Her kan du lese hva byrået mener om alt fra matvarepriser, boligrente, arbeidsledighet og lønna vår.
Reallønnsvekst, at lønna vår ikke blir spist opp av prisstigningen, har vært et fremmedord de siste åra. I fjor ble lønnsveksten 4,4 prosent, hele 1,4 prosentpoeng mindre enn prisveksten. Helt siden 2015 har lønnsutviklinga vært mindre. Nå er det håp om endring. Men ikke alt nytt er godt nytt:
Fra 2024 til 2026 er det ventet at lønnsveksten holder seg, samtidig som inflasjonen ikke lenger er like høy.
Arbeidsledigheten vil stige gradvis til rundt 4 prosent i 2025.
Rentetopp i 2023. Styringsrenta er for tiden 2,75 prosent. SSB venter at den blir satt opp med 0,25 prosentpoeng to ganger til i år. På sikt vil sannsynligvis renta kuttes som følge av høgere arbeidsledighet og lavere inflasjon, og i løpet av 2024 vil den kunne havne ned mot 2 prosent.
Fra toppen i andre kvartal i 2022 og fram til fjerde kvartal i 2024 vil boligprisene trolig falle rundt 9 prosent.
Prisene steg 6.3 prosent fra februar i fjor til februar i år. Den viktigste årsaken til at prisveksten fortsetter å holde seg høy er matvareprisene. I tillegg holder blant annet biler, husleie og restauranttjenester prisveksten oppe.
LO har allerede krevd at lønningene nå må stige mer enn prisveksten. Denne uka ble det kjent at UNIO vil kreve mer enn frontfaget. Ingeniørene (NITO) går inn i oppgjøret med forventninger om en lønnsøkning på minst 6 prosent. NHO frykter et krevende oppgjør. Det tror vi det blir, for vi må tilbake til 1980-tallet for å finne en like svak lønnsutvikling over en så lang periode som vi har hatt nå.
Vil du skrive i På tråden? Legg inn ditt korte innlegg her!
Vil du skrive leserinnlegg? Skriv inn ditt innlegg her!
Her finner du meningsstoffet i Nordvest debatt – Rbnetts meningsportal