Med stor interesse følger jeg debatten om oppdrett i Batnfjorden. Både i nyhetsbildet, men også i fra kjøkkenvinduet hos mor og far på Gjemnesstranda, hvor Nordic Halibut på den andre siden av fjorden, ivrig legger til rette for kveiteoppdrettet. Klagefristen på vedtaket er utsatt til 30. august. Innbyggere og et enstemmig kommunestyre aksepterer ikke risikoen, naturlig nok. Og etterlyser havbunnsundersøkelser og konsekvensutredning. Og det haster.

I mai avslo Statsforvalteren to oppdrettssøknader utenfor Torvikbukt. Begrunnelsen for avslaget er at det er registrert rødlista arter og sårbart biomangfold i Bergsøyfjorden (6. desember 2022). Sjøtre, svampeskog og koraller med lav restitusjon. Og lysing, lyr og uer gyter her. På Ranem og Slettnes ved Torvikbukt puster de lettet ut. Hva som skjuler seg på botnen til Batnfjorden, vet ingen. Batnfjorden er ikke kartlagt. Likevel godkjenner fylkeskommunen med beslutningsmyndighet oppdrettsanlegg her. Skal manglende utredning svekke Batnfjorden? Og hva med føre-var-prinsippet?

Batnfjorden er sårbar som terskelfjord. Sammen med Sunndalsfjorden, den eneste fjorden i fylket hvor vannet skiftes ut sjeldnere enn hvert femte år. Å tillate oppdrett i en fjord hvor tilførselen av friskt sjøvann er såpass lav, utsetter fiskeslag, rødlista arter og liv for en stor risiko. Er det verdt sjansen, kjære fylkeskommune? Fylkeskommunen grunngir vedtaket med at fordelene er større enn ulempene for lokaliteten grunnet næringshensynet. Det er lett å si, når konsekvensutredningen er utelatt.

Torsk, sjøaure, sei, sild og makrell har ikke stemmebånd. De svømmer tause og friske rundt i fjorden vår. Jeg er sikker på at de innstendig ville bedd oss; «La vårt vakre og enestående hjem i det minste utredes!». Om våren strømmer torsken til Batnfjorden for å gyte med sang og leik, og tenker: «Her er det fint. Jeg kommer jaggu tilbake neste år!». Vi kan ikke utsette den trua kysttorsken vår og gyteområdet, for en så stor risiko som et kveiteoppdrett i terskelfjord innebærer. Vi vet heller ikke hvordan sjøauren, andre fiskeslag og flora vil påvirkes. Og kanskje er det likeså som i Bergsøyfjorden, at det spirer og gror rødlista og sårbare skatter på botnen til Batnfjorden? For vi vet ikke hva som går tapt, når fjordbunnen ikke er kartlagt. Samtidig er Batnfjord en urørt fjord. Eneste fjord i området uten oppdrettsanlegg. Det er også en bærekraftig og uvurderlig verdi, som bærekraftsfylket Møre og Romsdal bør vektlegge.

I går rodde far ut med tverrskottingen, og dro opp tre seier. Øynene hans og fjorden glitret om kapp da han fortalte om fiskelykken ved kveldsbordet. Og jeg kom til å tenke på diktet «Stemmeseddel» av Harald Sverdrup:

Stem på havet,

stem på vinden som styrer bølgene og former skyene,

stem på havets plankton og hvalens kjærlighetskonserter,

stem på skrei, sild, sei og lodde.

Kjære fylkeskommune - det er ikke for sent å snu.

PS: Jeg er til daglig økonomirådgiver i Møre og Romsdal fylkeskommune, men har i jobben ingen befatning med denne saken.

Vil du skrive i På tråden? Send e-post til ordetfritt@r-b.no

Vil du skrive leserinnlegg? Send e-post til ordetfritt@r-b.no

Her finner du meningsstoffet i Nordvest debatt – Rbnetts meningsportal