Kaldt vintervær gjorde at mange romsdalinger i helga fikk testet langrennsskia på Skaret skisenter. Mange av dem som Romsdals Budstikke snakket med var svært begeistret. Hadde det ikke vært for at skisenteret har investert i snøkanoner ville ikke helgas masseutfart vært mulig. Totalt har 15000 kubikkmeter blitt laget for å få til godt løypetilbud. Vel fire kilometer med løyper var i helga perfekt preparert. Det ga mye glede.

For å kunne åpne løypene i helga har en rekke entusiaster jobbet på dugnad. Men det stopper ikke der, det koster sjølsagt penger å produsere kunstsnø. For å gjøre løypene klare til helga har skisenteret brukt et sekssifret beløp, mener Audun Nerland. Det er et tungt økonomisk løft for en liten organisasjon. Derfor valgte Skaret skisenter denne helga å innføre en slags ekstra avgift for dem som parkerte på anlegget. Voksne betalte 50 kroner ekstra, for de minste var prisen 25 kroner. De fleste som vi snakket med var positive til denne ekstrabetalinga. Skaret skisenter presiserer at dette er et tiltak de kun vil bruke mens det er kunstsnø for å dekke inn en del av kostnadene.

Skaret skisenter er et unikt anlegg. Argumentasjonen som de presenterer er lett å forstå. Samtidig må man være oppmerksom på at slike tiltak også har problematiske sider. Friluftsloven slår fast at skituren som hovedregel skal være gratis. Det er ikke rom for «bompenger» i skiløypa, heter det i en artikkel på Miljødirektoratet sine nettsider. Rundt om i landet har dette blitt utfordret av en rekke turistbedrifter og organisasjoner. Bakgrunnen er at god tilrettelegging koster. Ordningene med betaling skal derfor være frivillige. Alternativt kan de legges på prisen til andre tjenester.

Når et lite løypenett klargjøres med kunstsnø er det etter vårt syn greit å ta en liten betaling slik som Skaret skisenter nå gjør. Vi mener samtidig at allemannsretten skal gjelde når løypene går i utmark.