Først av alt: Gratulerer med dagen!

Norge er et land preget av høy tillit til systemene, det har det også vært ifm adopsjon de siste tiårene. Noe vi i bunn og grunn bør ha. Men som kjent så har det kommet avsløringer der det har skjedd juridiske ulovligheter med tidligere adopsjoner og det narrative hvor flere svartmaler adopsjon, men i fare for å bli vårt eget ekkokammer – er det ikke det vi skal skrive om denne gangen. Som flere er kjent med i adopsjonsmiljøet så har jeg sammen med min makker Ingrid K. Fevåg opprettet organisasjonen «Positiv Adopsjon» – her er jeg leder og hun nestleder. Vi vil rette oppmerksomheten til: kvinner og adopsjon!

Selv om vi er i 2024 og i dag kan vi snakke om kvinners rettigheter, kvinners plass i samfunnet og ikke minst kvinnehelsen, på en dag som denne ønsker vi å rette oppmerksomheten til adoptivmødre, og den kampen de har gjennomgått før en adopsjon i det hele tatt har funnet sted.

Vi ble adoptert som små pikebarn og nå står vi ved et veiskille hvor vi roper høyt om hva adopsjon er og ikke er. Vi har sluttet å bli overrasket om hva som blir sagt eller gjort i kampen rundt adopsjon. Adopsjonsfeltet er et kompleks og stort felt. Og det har heller blitt et resultat at vi står og kaster kronikker, intervjuer, tv-programmer, debatter og podkaster på hverandre i all offentlighet.

Hvordan tror du at dette rammer kvinnene som ikke kan bære fram et barn med et stort ønske av kjærlighet og ønske om å bli mamma? Vi har mest av alt lyst å skrike stopp, vi har mest av alt lyst å sette foten ned og be alle som svartmaler adopsjon tenke som om to ganger. Nei! Vi har sagt det før og vi sier det igjen: vi bagatelliserer ikke de alvorlige hendelsene som har skjedd ifm adopsjon.

Hele situasjonen er trist, tragisk og vond for oss alle som er rammet. Nå er tiden inne for å ta et oppgjør. Selvsagt, har vi og alle andre som er for eller i mot adopsjon ytringsfrihet, hvor vi har lov til å ytre våre meninger her i samfunnet – noe som er et privilegium i seg selv. Men det kan umulig være lett å være adoptivmor i disse dager med det bakteppet de bærer på og slik adopsjons feltet har blitt i dag.

Dette er et meget viktig tema som omhandler ikke bare adopsjon, men også kvinnehelsen!

De fleste av de unge gjør seg kanskje ikke opp så mange tanker om man skal få barn eller ikke få barn, eller om hvordan det vil være i det hele tatt. Men når tiden er inne for det, så oppdager kanskje noen at veien til å bli gravid ikke er så lett som man først hadde trodd, men det er heller ikke en menneskerett å bli gravid. Men denne prosessen blir heller en år lang kamp som innebærer negative gravidtester, spontanaborter, IVF og ufrivillig barnløshet. Dette går igjen på helsen løs både psykisk og fysisk. Vi personlig kan ikke sette oss 100 prosent inn i dette. Men det er velkjent at vi alle vet at dette er prosesser som inneholder utenkelig mange følelser, hormoner, skamfølelser og sorg. Og kanskje spesielt mens man ser venninner bli gravide og føde. Så føler disse kvinnene seg kanskje alene og kjenner på skam i sin egen kvinnekropp. Adopsjon blir da en god løsning. Dette må vi snakke om, dette må vi sette søkelyset mot og vie mer oppmerksomhet.

Vi har stor respekt for disse kvinnene. Tenk å sette i gang en adopsjonsprosess hvor de blir gransket og må brette ut sitt privatliv til personer som skal avgjøre om de kan bli foreldre eller ikke. Som er en prosess over flere år etter x antall år med vonde følelser. For oss virker det som et hav av en følelsesmessig håpløshet og indre krig – da det ikke er noen som avgjør om du skal bli gravid eller hvis man kan bære fram sitt eget barn. Disse kvinnene fortjener både heiarop og en god klem. Det er selvsagt ikke deres feil at kroppen ikke kan bære fram et barn. Så at disse kvinnene som setter i gang en adopsjonsreisen, som er en prosess som innebærer: valg av land, adopsjonsforberedende kurs, søking til Bufetat om godkjenning, ventetid, forlenge samtykke, tildeling, hentereise og hjemkomst.

De kvinnene de skal heies fram, roses og tas godt vare på i samfunnet. Vi skal gi forståelse og respekt for at reisen ikke bare om handler adopsjon og egoisme. Men at bildet rundt det hele å være kvinne er langt mer enn å bli gravid eller ikke. For å ville ofre seg selv i disse dager slik adopsjonsfeltet ser ut nå, det er for oss beundringsverdig, helt rått og et bevis på at det finnes kvinner som står kampen ut, men også i kampen om å fremme kvinnehelsen og hva det vil si å være kvinne.

Vil du skrive i På tråden? Send e-post til ordetfritt@r-b.no

Vil du skrive leserinnlegg? Send e-post til ordetfritt@r-b.no

Her finner du meningsstoffet i Nordvest debatt – Rbnetts meningsportal