Sundes skivebom

Det er forunderlig at forsvarssjef Harald Sunde vil gjøre Heimevernet enda mindre viktig – både i nasjonal og lokal sammenheng. Når han foreslår å legge ned HV11 på Setnesmoen, tar han fra oss tryggheten som vi forventer at Heimevernet står for både i fredstid, krig og krise. Ifølge fylkesmann Lodve Solholm tar kommunene i fylket i sine beredskapsplaner for gitt at HV stiller opp i en krisesituasjon.

HV11 har en stab på 40 personer lokalisert til Setnesmoen i Rauma. Styrkene de leder teller 25 enheter – eller områder, som det kalles i HV – og opererer i 57 kommuner i Møre og Romsdal og nordlige deler av Sogn og Fjordane. I krig og krise skal styrkene først og fremst drive objektsikring av infrastruktur som veger og bruer. Sikring av samfunnsfunksjoner som Nyhamna på Gossen og kraftstasjoner er også deres oppgave. Dessuten skal de vokte og sikre nøkkelpersonell som kongelige, statsråder og høytstående militære offiserer.

I fredstid er intensjonen at de 45.000 heimevernsmannskapene i Norge skal kunne bidra med støtte til det sivile samfunn. Det kan for eksempel være ved naturkatastrofer, ekstremuvær som nyttårsorkanen for 20 år siden og orkanen 1. juledag i fjor. HVs sivile rolle er beskrevet i heimevernslovens §13 der det heter at «Ut over pliktig tjeneste etter §§ 9 til 12 kan heimevernssoldater pålegges tjeneste som tar sikte på å avverge eller begrense naturkatastrofer eller andre alvorlige ulykker..»

Når forsvarssjef Harald Sunde nå foreslår å nærmest halvere HV-styrken og fjerne HV11 på Setnesmoen, begår han det man i militær terminologi kan karakterisere som skivebom.

1. juledag rammet ekstremværet Dagmar hele Nordvestlandet med stor kraft. I tillegg til skader på båter, naust, veger og hus, veltet trær over kraftlinjer og telefonlinjer. Skadeomfanget var så stort, at mange fortsatt mangler både telefon og internett. Og noen få er fortsatt strømløse – halvanna uke etter. Da orkanen traff oss, fikk vi en ny påminnelse om hvor viktig strøm og samband er for at samfunnet vårt skal fungere best mulig.

Fylkesmannen er øverste ansvarlig for beredskapen i fylket. Sammen med politimesterne har han myndighet til å kalle inn både Sivilforsvaret og Heimevernet.

På Sunnmøre ble en liten heimevernsstyrke i forrige uke satt inn for å styrke strømforsyningen. I motsetning til Sivilforsvaret har HVs mannskaper lov til å håndtere motorsager for å rydde kraftlinjegater.

Vi skal ikke undervurdere Sivilforsvarets rolle, men sammenliknet med Heimevernet er det en liten mannskapsstyrke med bare 300 tjenestepliktige i operative avdelinger. I vårt område la Sivilforsvaret ned leiren i Isfjorden.

Det er viktig å synliggjøre Heimevernets store fordeler:

* Stor lokalkunnskap: De aller fleste HV-mannskaper har sivile jobber i det området de skal operere i. De kjenner folk, geografi og historie. Forsvarssjef Harald Sunde undervurderer denne viktige kunnskapen.

* Rask mobilisering: Det som også kjennetegner HV-soldatene er at han har militært utstyr lagret heime. I den ferdigpakkede sekken ligger blant annet klær, utstyr for å overnatte og for å lage mat.

* Øver for krig og krise: Heimevernet gjennomfører årlige øvelser med tanke på krig og krise – for å være best mulig rustet om situasjonen skulle oppstå.

* De har utstyret: Samband, kjøretøyer, våpen, klær

I fredstid kan Heimevernet med sin størrelse, lokalkunnskap og kompetanse på å utføre oppdrag i ekstreme situasjoner raskt være på plass for å bidra i beredskapen – enten det er snakk om uvær eller naturkatastrofer. Det vil være et kjærkomment bidrag:

* HV har utstyr og øver på å sette opp telesamband uavhengig av det sivile telenettet

* Mannskapene kan brukes for å sikre at viktige institusjoner har strøm, vann og mat

* Heimevernets soldater kan sørge for vakthold, kontroll og sikring

Besparelsen ved å legge ned Setnesmoen er beregnet til 10 mill kr pr. år. Det er en liten forsikringspremie for et så stort område. Derfor må forsvarssjefens forslag avvises av Stortinget.