Det er vinterferie i Molde, og vi svinger inn på Skaret skistadion. En blid pensjonist tar imot 50, – kroner for at vi skal få parkere på stadionområdet og ha kort veg til de fantastiske skiløypene som venter. Men det imponerer ikke alle i bilen.

Som oftest er familieturene lagt til Moldemarka. Siden vi bor i Nordbyen betyr det gangavstand til skiløypene. Men av og til er oppakningen så stor at vi kjører til Jensgurulia og parkerer der. Uten å betale et øre. Derfor blir han i baksetet opprørt når den hyggelige mannen krever 50 kroner for at vi skal få parkere.

– Hæ?! Skal vi betale for å gå på ski, sier han opprørt. Det hjelper ikke at mor og far forsøker å forklare at det koster penger å holde en parkeringsplass åpen. At det kjøres opp fantastiske skiløyper på kryss og tvers over hele Skaret. At vi betaler med glede.

Dugnad

Vi fortsetter argumentasjonen: At arbeidet som gjøres her er på dugnad. Mannen vi betaler til er en trivelig kar, som ikke skal ha penger til egen lommebok. At vi kan parkere gratis like i nærheten, om vi ikke vil betale. Men han vil fortsatt ikke høre.

– Å gå på ski skal være gratis, sier den prinsippfaste i baksetet.

Da vintersnøen uteble i januar 2016 og desperate skiløpere sto uten tilbud i Molde-regionen, brukte Skaret Skisenter penger på kunstsnø. Men fikk kritikk for å ville kreve en løypeavgift på 50,- kroner. Er skiløyper med kunstsnø friluftsliv og omfattet av allemannsretten? Ja, viste det seg.

Allemannsretten utfordres

Vi er en nasjon av mennesker som fortsatt i overraskende stor grad bygger vår identitet på å være på tur. I friluft, i naturen. På ski og til fots. På de høgeste topper, i skog og mark i dalene. Langs verdens vakreste kyst. I Norge er det slik at sjøl vegbyggere er opptatt av at det skal være en naturopplevelse, mer enn transport, å kjøre bil. (les: Nasjonale turistveger).

Men allemannsretten blir utfordret i Norge. Flere enn noen gang vil at vi enten skal ha begrenset tilgang – eller betale for å være i naturen. Ikke nødvendigvis for å tjene penger. Ofte for å dekke kostnader for å kjøre opp løyper, rydde stier og sørge for at logistikken rundt start og slutt på turen fungerer. Hvem skal bære kostnaden for god logistikk over Romsdalseggen? For å ta et nærliggende eksempel.

Når du bygger et naust i Moldes strandlinje har du kanskje lyst til at det skal være en privat sone. Slik hagen og gårdsplassen din er. Men allemannsretten sier at privatisering av strandsona er forbudt.

Strid i skiløypene

I vinter, som tidligere vintre, har det over hele landet vært strid om skiløpere og gående. På Emblemsfjellet litt lenger sør i fylket, toppet striden seg da det kom opp skilt med beskjed om at «ferdsel til fots er uønsket i skiløypene.» Fotgjengere følte seg truet bort fra sitt eget turmål.

Via Ferrata på Åndalsnes ønsket å innføre brukerbetaling, men politikerne i Rauma sa nei. Betaling for friluftsliv må være frivillig, ble vedtaket.

På Nordkapp kreves det en avgift på 270 kroner for å komme inn på selve platået. Norsk Friluftsliv, som omfatter 16 frivillige organisasjoner med 940.000 medlemmer, advarer mot utviklingen. De vil slå ring om allemannsretten og friluftsloven, og mener det som foregår på Nordkapp i dag er lovstridig, og derfor kan få store følger for mange andre norske turistattraksjoner hvis praksisen får fortsette.

Hvem skal legge til rette?

De mest populære turistmålene i norsk natur er og vil bli en viktig debatt framover. Hvem skal sørge for tilrettelegging, gode sanitærløsninger, trygg ferdsel og god nok informasjon? Hvem skal betale? I fjor var det mange redningsaksjoner ved populære turmål. Turistene var ikke godt nok forberedt på norsk natur og måtte reddes. Hvem sitt ansvar er det? Og vil tiltak for å takle turiststrømmen utfordre allemannsretten?

Fri ferdsel uten betaling er en grunnleggende del av norsk friluftsliv, og en viktig del av et felles gode. Når vi hvert år ser forsøk på å uthule dette grunnleggende prinsippet skal vi være på vakt. Avgift på ferdsel i naturen er i utgangspunktet lovstridig.

Vi betaler med glede

Allemannsretten er en del av kulturarven vår, og gir oss alle rett til å ferdes fritt i naturen. Friluftsloven fra 1957 bygger på et grunnleggende prinsipp: Opplevelser i naturen er i utgangspunktet gratis. Lova sier det klart: «I utmark kan enhver ferdes til fots hele året, når det skjer hensynsfullt og med tilbørlig varsomhet.»

Vi betaler med glede for parkeringsplassen på Skaret skisenter. De fantastiske skiløypene, opp Kordalen, forbi Gunnillsbu og Langdalsbu og helt fram til Rypa er langt mer verdt. Betaling for parkering er ikke en uthuling av allemannsretten.

Men retten til å kunne la være å betale er også viktig. Allemannsretten er et av de store godene Norge har. En 61 år gammel lov som er mer viktig enn noen gang.

9-åringen har skjønt det: Det skal være gratis å gå på ski i Norge!