KRONIKK

Tunneler – trygt eller farlig?

Det er en viss risiko forbundet med all bilkjøring. Det mange kanskje ikke vet er at det statistisk sett er tre ganger så trygt å kjøre i tunnel som utenfor. Og teknologien jobber med oss for å gjøre det enda tryggere.

Godøytunnelen (fv. 658) er en undersjøisk tunnel mellom Giske og Godøya på Sunnmøre. Åpnet for trafikk i 1989. Tunnelen er nå under rehabilitering og skal stå ferdig i 2019. Bildet er tatt før rehabiliteringen startet i 2017.  Foto: Knut Opeide / Statens vegvesen

Ole Jan Tønnesen, avdelingdirektør i Statens vegvesen, med ansvar for vegene i Møre og Romsdal.  Foto: Anne Marit Øksenvåg Johansen / Statens vegvesen

Kronikk

Av 16 376 ulykker vi har registrert med personskade i fylket siden 80-tallet har 212, eller under 1,3% skjedd i tunnel. Tunnelene utgjør 3,9% (136 km) av (3500 km) fylkes- og riksvegene i fylket.

Tunnelfylket

Møre og Romsdal er et tunnelfylke. Hver dag kjører vi som bor her 287 000 turer gjennom de 92 riks- og fylkesvegtunnelene som Statens vegvesen har ansvaret for. Det er i gjennomsnitt over én tur daglig pr. innbygger.

Tunnelene varierer, både i trafikkmengde, lengde og teknisk utstyr. 80 kjøretøy kjører gjennom Leiratunnelen i Ørsta i døgnet. Til sammenligning kjører 21 500 kjøretøy gjennom Blindheimstunnelen i Ålesund. Vi har nybygde tunneler, nylig rehabiliterte tunneler og tunneler som er modne for oppussing. Med våre sju er vi fylket i Norge med flest undersjøiske tunneler. Med byggingen av Nordøyvegen kommer tre nye.

Teknologisk utvikling

Det er med tunneler som med bilene vi kjører. Det har vært en rivende teknologisk utvikling de siste tiårene. De første vegtunnelene var et svart og fuktig hull i fjellet. Lys var det ikke, for det hadde jo bilene! Da jeg var rundt 16 år var en av mine kamerater på kjøretur med mopeden sin. Jeg tror det var i Gyltunnelen i Tingvoll. Han mistet lyset på farkosten sin og etter litt sikk-sakk inne i mørket dultet han i bergveggen og stod der forfjamset i stummende mørke.

Avanserte styringssystemer

Før holdt det med borerigg, spett og dynamitt. Nå tør jeg påstå at vi bruker vel så mange teknologer som anleggsfolk for å gi deg en trygg reise igjennom fjellet. Tunnelsikkerhet er godt regulert gjennom nasjonalt og internasjonalt regelverk. Avanserte styringssystemer er en viktig del av alle moderne tunneler og styrer blant annet ventilasjonen og alle sikkerhetsfunksjoner. Nyrenoverte Blindheimstunnelen er 841 meter lang. Under taket ligger 10 000 meter kabler. Det er ikke uten grunn at vi kan bruke ett år på elektroarbeid i store tunnelprosjekt.

Tilbake til kameraten min med mopeden. I en moderne vegtunnel ville opplevelsen vært en annen. Først og fremst fordi den ville hatt godt med lys, vært forholdsvis tørr og med gode siktforhold. Han kunne trillet mopeden inn i en havarinisje og vært utenfor fare for en kollisjon. Han burde absolutt brukt en av nødtelefonene. I andre enden ville en operatør på Vegtrafikksentralen visst eksakt hvor han stod, tilkalt bergingsbil og stengt tunnelen om det var behov for det. Hadde han stoppet i en av de mest moderne tunnelene, ville kameraovervåkningen med en gang fanget opp en stopp og alarmen ville gått på Vegtrafikksentralen, som raskt kunne sette i gang tiltak.

Tunnelene er forskjellige

Det er naturligvis store forskjeller mellom tunnelene. Men det er som de fleste av oss må tenke med huset vårt. Oppgraderingene må skje over tid, vi tar det som haster mest og bruker pengene vi har på en best mulig måte.

Vi er midt oppe i en omfattende utbedring av riksvegtunnelene, fordi Tunnelsikkerhetsforskriften stiller nye krav til sikkerhet i tunneler over 500 meter. På riksveg skal arbeidet være ferdig i løpet av neste år og er grunnen til at det for tida jobbes for fullt i Innfjordtunnelen, Måndalstunnelen, Ellingsøytunnelen og Valderøytunnelen. På fylkesveg er Fannefjordtunnelen allerede rehabilitert, mens arbeidet er i gang i Godøytunnelen. Sistnevnte med en prislapp på 380 mill. kr. Arbeidet koster. Og politikerne i Møre og Romsdal fylkeskommune har vært tydelige på at de mener finansieringen fra statlig hold ikke gjør det mulig for dem å nå fristen innen 2025.

Kontroll på tilstand

Vi må uansett ha god kontroll på alle tunneler. Entreprenørene våre drifter på daglig basis og gjør visuelle kontroller minst hver 14. dag, noe mer omfattende inspeksjoner årlig og en omfattende inspeksjon hvert femte år. I tillegg skal alle tunneler over 500 meter gjennom en sikkerhetsgodkjenning hvert 6. år. Dette er en slags EU-kontroll for tunneler. Om det er alvorlige feil og mangler, må disse utbedres før tunnelene kan godkjennes. Hvert femte år er det også omfattende inspeksjon av fjellkvalitet. Da saumfares hver kvadratmeter fjell i tunnelen. Med 92 tunneler er det et omfattende arbeid. I 2018 skal vi intensivere inspeksjonene av fjellet for å komme ajour.

Mange aktører

For å ivareta sikkerheten er det også gjort risikoanalyser for alle tunnelene. Hver tunnel har egen beredskapsplan rettet mot redning. Tunneler er definert som særskilte brannobjekt som krever tilsyn fra og jevnlig øving med lokale brannvesen. I tillegg har vi kontroller fra EL-tilsynet, revisjoner fra Vegtilsynet, Riksrevisjonen og interne revisjoner. Statens vegvesen har et øvingsanlegg for brann- og redning i en nedlagt tunnel ved Åndalsnes. Der kurser Molde brann- og redningstjeneste brannfolk fra hele landet. Det er mange som jobber med å ivareta sikkerheten din i tunnel.

Mennesker er viktigst

Den teknologiske utviklingen gjør deg stadig tryggere. Men så lenge vegtrafikken krever dine individuelle vurderinger og valg, vil det skje ulykker. Selv om det skjer langt færre ulykker i tunneler enn ute på vegen ellers, er skadepotensialet større. Den viktigste faktoren for sikkerhet i tunnel vil alltid være mennesker. Det gjelder ikke bare å kjøre aktsomt. Om du kommer først til en ulykke, er det avgjørende at du bruker sikkerhetsutstyret i tunnelen til å varsle. Du bør raskt sikre skadestedet og ta av nødtelefonen eller løsne et brannslokningsapparat. Da vet alle som har til oppgave å hjelpe deg hvor du er og kan starte sin jobb.

Ole Jan Tønnesen, avdelingdirektør i Statens vegvesen