KRONIKK

Hvordan lære å få mer å gå på?

Sårbarheten gjør hverdagen usikker. Hvordan bli mer stabil?

Illustrasjon: Mari Watn 

Kronikk

Er det noen som kjenner seg igjen i følgende: En stund har formen vært brukbar, kanskje i en måned, en uke, noen dager, noen timer….. Så skjer et brått funksjonsfall: mindre energi, kroppen stiv og vond, uroen merkbar, lunta kortere, redusert søvn, dårligere konsentrasjon osv. Årsak? Vanskelig å finne ut av, eller kanskje noe får skylda uten at det behøver være fasiten. Grubling kan stjele uforholdsmessig tid. Det motsatte kan også skje: Plutselig er formen langt bedre. Opp og ned, plagsomt uforutsigbart. Sårbarheten gjør hverdagen usikker. Hvordan bli mer stabil?

Teori og praksis må dra veksler på hverandre

Slike historier hører jeg ofte i møter med pasienter som strever med å ha kontroll på livet. Som fysioterapeut i en årrekke har jeg tenkt mye på hvordan vedvarende ustabilitet kan forstås. I de siste 17 årene har jeg systematisk utforsket sammenhengen mellom kroppslig og mental balanse. Moderne forskning hjelper oss et stykke på veg. Men for å forstå mer må teori og erfaringer fra praksis kobles sammen. Med teori fra fagfeltet nevrovitenskap (=hvordan hjernen arbeider for å skjøtte sine oppgaver) som bakteppe, har vi praktikere en stor oppgave i finne mer ut av dette sammen med pasientene.

Livsviktige beskyttelses-systemer

Nå ser det ut til at fagforståelsen har fått et skyv. I fjor publiserte hjerneforsker Per Brodal en artikkel om smerter i et internasjonalt tidsskrift. Vi jobber fremdeles sammen etter oppstarten i 2001. Han skriver blant annet at forskere ser at noe lite kan utløse et snøskred av smerter. Men de kan ikke gi en fyllestgjørende forklaring. Hvorfor? Hvordan? Dette stemmer med min generelle erfaring. Per Brodal og jeg ble raskt enige om at dette fenomenet ikke er forbeholdt smerter alene, men like mye omfatter de to andre beskyttelsessystemene våre: angst og tretthet.

Vi har altså tre beskyttelsessystemer som ivaretas av utbredte nettverkssystemer i hjernen: smerter, angst og tretthet. Smertene «sier»: Gjør noe annet. Angsten «sier»: Kom deg vekk. Trettheten «sier»: Hvil deg. For å oppleve kontroll må det foregå et hensiktsmessig, synkront og fleksibelt samarbeid mellom disse tre og alle de andre nettverkene i hjernen. Når ulike kombinasjoner av smerter, angst og tretthet blir dominerende over en viss tid, kan det forstås som at nettverk har hengt seg opp. Samarbeidet låses når nettverket/ene går inn i repeterende looper.

Best å forebygge

Hvordan best mulig unngå at det låser seg? Alle kan komme i en tilstand hvor nettverkssamarbeidet går i stå, det vil si at alarmnivået blir høyt og fyrer lett. Hverdagen er tung. Stor motstand mot aktiv deltakelse. Opplevelsen er det ingen grunn til å underkjenne. Det er lettere å forebygge funksjonsfall enn å lykkes med raske og effektive snuoperasjoner når fallet er en realitet. Ingen tryller hverken andre eller seg selv til et høyere funksjonsnivå. Det tar tid og krever innsats for å lære nyttige strategier.

En metafor

Se for deg følgende: Du står ute i sjøen, så langt ut at sjøen rekker deg til haka. I øyeblikket er det flatt hav. Havet representerer livet, eller hverdagen om du vil. Snart kommer noen bølger, først små som forventet. Du går på tærne der nede på bunnen og strekker hals. Vannet skvalper litt inn i munnen, men du spytter ut. Slik står du i lengre tid. Det er anstrengende, men du holder ut. Noen bølger kommer overraskende. De kan være litt større. Du kniper igjen munn og øyne og lar de skylle over deg. Så kommer en større bølge. Du mister balansen, kaver, redd for å drukne – og kanskje drukner… Du har møtt veggen, gått ut på dato, utmattet, oppgitt, sliten etter langvarig innsats for å holde hodet over vann. Det verker i kroppen. Hodet er utblåst. 

Hva kunne du ha gjort? Jo, rygget nærmere vannkanten. Fått sjøvannet lenger ned på kroppen. Minst ned til navlen. På armlengdes avstand. Eller kanskje helt ned til anklene. Ikke stilt deg så marginalt. Sørget for å ha mer å gå på. Mange er utrolig utholdende. Står og står. Flest kvinner. Men du kan egentlig – om du tenker deg inn i metaforen – bestemme deg for et annet sted å stå. Det ville være smart å kunne bevege seg fritt, veksle mellom nær stranda eller lenger ut. Hvor passer det å stå akkurat nå? Hvordan er værutsiktene, vindvarslet, øyeblikket form, hvem andre er involvert, er målene spikret eller kan de justeres osv.?

Alt læres gjennom kroppen

De som best klarer å mestre livene sine, er de som ganske avslappet kan bevege seg fritt utover og innover i sjøen. Fram og tilbake. Justere seg. Helt på land betyr utmelding, og det er kjedelig og ødeleggende i lengden. Men litt oftere sjøvatn rundt anklene og kanskje opp til kneet, er kanskje ikke å forakte. Starte litt forsiktig. Så det store spørsmålet: Hvordan i all verden læres kunsten å kunne forflytte seg målrettet, men samtidig avslappet ut i fra egne behov? Fra hvor er det lært hos dem som stort sett beveger seg fritt i hensiktsmessig «slalåm»?

Barnet veileder oss

Vi tar et blikk på det lille barnet. Det er slående hvordan barnet lærer å kjenne verden via erfaringer fra kropp og bevegelser. Betingelsen for presise bevegelser er trygg balanse. Under sin ferd mot nye oppdagelser og ferdigheter, er det balansen som setter premissene: Hit, men ikke lenger akkurat nå. Øve og øve, om igjen og om igjen. Mange fall og mye ubalanse må til før et nytt trinn i utviklingen er nådd. Balansen må sikres på forhånd. For dristig, og fallet er et faktum.

Fornemmelser

Balanseutfordrende bevegelser er skreddersydd for denne læringsprosessen. Gode bevegelsesverktøy åpner for en konkret læringsveg. Forskere beskriver hvordan nettverk for målrettete og meningsfulle bevegelser griper inn i alle nettverkene i hjernen. Den erkjennelsen må utnyttes. Mange har mistet mye undervegs eller aldri lært den viktige koblingen mellom stadige utprøvinger av balansekrevende bevegelser og best mulig håndtering av livet. Hullene må tettes.

Balansenøkkelen

Vi har 10 bevegelsesverktøy i verktøykassa vår. Som navnet sier er et verktøy en bevegelse, en handling. Noen tilsynelatende grå hverdagsbevegelser eller situasjoner får status som viktig. I disse øyeblikkene samles all oppmerksomhet på det som skjer i øyeblikket (være til stede) og balansen oppdateres med høy kvalitet der det settes krav til balanse.

Det nyeste verktøyet, kalt Balansenøkkelen, er utviklet på basis av atskillig prøving og feiling. Blant annet utnytter vi en kontrollert balanseutrygghet. Behovet for å sikre trygg balanse før neste steg i oppgaven, må fornemmes tydelig. Balansejusteringer må gjøres. De bestemmes ut i fra den enkeltes opplevde behov i situasjonen, ikke bare som mekanisk lært eller utført som et resultat av noe jeg ber dem om å gjøre. Å gjenkjenne dette grunnleggende behovet er særs viktig. Når balansen er trygg over føttene med god arm- oghåndstøtte, kan nakken slippe. Slik fristilles oppmerksomheten. Det igjen åpner for å avlære den leie uvanen med å sikre balansen ved hjelp av synet.

Tyngdepunktet

Vi hermer etter viktige elementer i barnets bevegelsesutvikling. Når Balansenøkkelen utføres rolig, taktfast og bestemt med god konsentrasjon, oppdateres viktige elementer som er forutsetninger for kroppslig og mental kontroll. Ikke minst gjelder det kroppens tyngdepunkt (= et tenkt punkt like bak navlen). Det må veksle mellom å være et fast omdreiningspunkt for bevegelser og selv fritt bli beveget i alle plan. Siden balanse er dynamisk, er dette god mat for hjernen. Balansens natur er livets læremester.

Overføringsverdi

Her finner vi overføringsverdi til hverdagen. Mer fleksibel balanse, gir mer fleksibel beskyttelse – og dermed mindre sårbarhet, det vil si mer å gå på, økt stabilitet. Resultatet er en bedre håndtering av hverdagens små og store utfordringer, både de forutsigbare og de uforutsigbare. Verktøyet legger til rette for å lære viktige forutsetninger for mestring. 

Positive endringer skjer langt mer effektivt når vi bruker målrettete bevegelser på en god måte. Å tenke seg til og å snakke seg til slike endringer er langt vanskeligere. Hvordan vi beveger oss påvirker ikke bare hvordan kroppen kjennes ut, men også vår mentale tilstand. Vil du vite mer om innholdet i verktøykassa, kan du gå inn på hjemmesiden www.balansekoden.no

Britt Fadnes, Spesialfysioterapeut, Helse Møre og Romsdal HF