Den israelske historiker Yuval Noah Harari har forfattet en tankevekkende bok om menneskets historie. Den heter Sapiens og belyser hva som har ført oss fram til det stadiet menneskeheten i dag befinner seg på; samtidig som han stiller noen utfordrende spørsmål til oss om fremtiden. Jeg vil i det følgende ta en rask oppsummering fra boken og deretter kombinere denne med noen dagsaktuelle uttalelser fra Silicon Valley-miljøet som kanskje likevel gir grunnlag for optimisme – selv dypt inne i den digitale revolusjon.
Homo Sapiens er den sjette menneskearten siden menneskelignende skapninger gjorde sin inntreden på Jorden for 2-2,5 millioner år siden. For 200 000 år tilbake oppsto våre forfedre og formødre og innledet en utvikling som savner sidestykke i biologisk historie. Evolusjonen frembrakte individer med uovertrufne kognitive evner. Helt fra starten ga disse egenskapene vår slekt en dominerende og etter hvert suveren stilling i naturen/samfunnet. Gjennom planlegging, strukturer og samarbeid beseiret vi neandertalere og andre «slekter». Vår hjernekapasitet ble stadig utvidet – og hjernens størrelse (og tyngde) var i tillegg optimal i relasjon til kroppen.
Det skulle gå 130 000 år før vi fikk den første revolusjon i menneskeheten: Den kognitive revolusjon skjedde for 70 000 år siden; og de første fiktive språk oppsto.
Dermed kan man hevde at nå begynner den egentlige historien. Det ble mulig å sette spor etter seg.
Sapienserne startet snart på sin utvandring fra Afrika til andre kontinenter og utryddet etter hvert australsk og senere amerikansk megafauna. Menneskeartene neandertalerne og homo floresiensis forsvant for hhv 30 000 og 13 000 år siden. Homo Sapiens sto igjen som eneste menneskeart og «enehersker» på planeten.
Den neste revolusjonen fant sted for 12 000 år siden – kjent som jordbruksrevolusjonen. Da begynte vi å holde husdyr og dyrke jord. Dessuten oppsto de første permanente bosettinger. Dette sparket i gang etablering av stadig større samfunn og etter hvert mektige imperier. Vi fikk også med på kjøpet religioner, politiske systemer og ikke minst penger/mynter i mange varianter. Disse elementene skulle bidra til fellesskap og samhandling (eller «ordning och reda», som svenskene ville sagt).
Den tredje revolusjonen skjedde for 1500 år tilbake og er benevnt den vitenskapelige revolusjon. Mennesket konstaterte sin uvitenhet og begynte for alvor å utforske alle sider ved naturen ut fra intellektuell nysgjerrighet. Europeerne dro på erobringstokt til Amerika og verdenshavene. Planeten ble plutselig én historisk arena. Kapitalismen som system fulgte i kjølvannet av denne utviklingen.
Den historisk siste revolusjon – kalt den industrielle revolusjon ble innledet for drøyt 200 år siden. Familie og samfunn blir erstattet av stat og marked. En massiv utnyttelse og etter hvert utryddelse av planter og dyr fant sted.
I din og min levetid – nåtiden, hevder mange at vi allerede overskrider jordens grenser. Atomvåpen er en trussel mot menneskehetens overlevelse. Organismer blir i økende grad formet av intelligent design fremfor naturlig utvelgelse.
(For å minne om og understreke perspektivet her: Ingen har påvirket naturen mer enn de få siste generasjonene. Betrakter vi epoken etter den industrielle revolusjon utgjør den 1 promille av tiden som har forløpt siden de første sapiensere gjorde sitt inntog!)
Fremtiden kan ingen spå sikkert om. Forfatteren av boken SAPIENS, Yuval Noah Harari, hevder at intelligent design blir det viktigste livsprinsippet. Vil homo sapiens bli erstattet av overmennesker (og bli den sjuende arten)?
Så setter vi raskt over til Silicon Valley, som på mange måter danner opphav til de trender og utviklingstrekk dagens sapiensere må forholde seg til.
Gjennom Linkedin (Caroline Fairchild) fikk jeg oversendt en svært interessant artikkel med relevans til de samfunnsendringer alle i dag er vitne til (og i raskt økende tempo berøres av) som følge av ny teknologi.
Oscar Salazar sto i 2009 bak en oppstartbedrift som vi i dag kjenner som UBER. De første årene tenkte han knapt (og sikkert ingen andre i Silicon Vally) over konsekvensene for samfunnet. Syv år senere kan det virke som Salazar har begynt å reflektere noe over sitt eget ansvar for virkningene av sin (og tilsvarende bedrifters) disruptive innovasjoner. I et innlegg på konferansen Milken Global Conference i Los Angeles skal mannen bak nyskapningen (i dag verdsatt $ 70 milliarder) ha tatt til orde for et samarbeid mellom myndigheter, næringslivet og samfunnet. For, som han sier: «it is going to get crazier and crazier». Opp mot 50 % av eksisterende jobber vil kunne bli erstattet av kunstig intelligens (AI). De jobber som nå forsvinner, må avløses av helt nye for å sikre et fortsatt meningsfylt arbeidsmarked og et godt liv.
I en etterfølgende paneldiskusjon med mange relevante aktører skal alle ha blitt utfordret på å ta inn over seg de negative konsekvensene og bidra til å bruke tankekraft på fremtidig samfunnsutvikling – slik at mennesker fortsatt opplever å bli brukt på en positiv og byggende måte.
I ettertid har Salazar allerede selv tatt konsekvensen av sine refleksjoner. Han arbeider nå med en ny forretningside (kalt Pager) – en plattform for formidling av helsetjenester. Den skal sikre tilgang på mer tilgjengelige og rimeligere tilbud. Denne ideen vil antagelig skape langt flere nye jobber enn dem som forsvinner. Slik sett vil den gi en stikk motsatt effekt av Uber; som så langt har fjernet mange taxi-selskaper fra markedet.
Salazar kan faktisk her fremstå som en pioner. Hans mantra er nå at maskiner med kunstig intelligens vil endre bransjer; men hensikten er ikke å kvitte seg med mennesker! Med en slik tankegang har han selv utviklet seg fra å være en «kode-orientert teknisk direktør» til å bli entreprenør!
Også Airbnb har skiftet holdning. Belinda Johnson, direktør for forretningsutvikling og jus, innser at de er helt avhengige av den menneskelige dimensjonen for å lykkes. Selv regulatoriske rammer anses nå som fornuftige – etter at man tidligere betraktet disse som hindere for innovasjon. I 2016 bidro firmaet til å skape 730 000 nye jobber; noe Johnson hevder er svært samfunnsgavnlig.
Oppsummert sier aktørene i Silicon Valley at det har tatt tid å «bli voksne», men at de fremover vil vie mye mer tid og krefter til også å ta et ansvar for de samfunnsmessige implikasjonene av sin virksomhet. Det høres jo unektelig løfterikt ut!
Uansett: Ny teknologi vil (som i tidligere epoker) gi opphav til nye muligheter. Forskjellen er at endringstempoet er skrudd opp mange hakk. Derfor må alle gode krefter samarbeide for ikke bare å tilpasse oss, men aktivt bidra til å utvikle neste generasjons arbeidsplasser. Fortsatt vil evne til kreativitet, empati, fleksibilitet og samhold utgjøre den store forskjellen i overskuelig fremtid. Vi har et godt utgangspunkt, men da må vi i mye større grad rette oppmerksomheten mot det som møter oss enn å holde fast på utrangerte forestillinger. Alle aktører må sette inn mer ressurser og tankekraft på det som skal sikre hver og en av oss en trygg plattform og en meningsfull tilværelse. Det krever omstilling – en øvelse som vi historisk har taklet bra.
Olav Gjerland, banksjef samfunn, SpareBank 1 SMN
--------
Vil du skrive i På tråden? Legg inn ditt korte innlegg her!
Vil du skrive leserinnlegg? Skriv inn ditt innlegg her!
Her finner du meningsstoffet i Nordvest debatt - Rbnetts nye meningsportal
Følg Nordvest Debatt på Twitter
Følg Nordvest Debatt på Facebook
