Andelen barn som vokser opp i familier med vedvarende lavinntekt fortsetter å øke, og var på hele 10 prosent i 2015, ifølge Statistisk sentralbyrå (SSB). Totalt 98 200 barn under 18 år levde i familier med vedvarende lavinntekt i 2015. Den rødgrønne regjeringen proklamerte i 2005 at de ville avskaffe fattigdommen. Dessverre har det bare gått én vei siden den gang – og det er ikke i retning avskaffelse. I perioden 2006-2013 ble det 17 000 flere barn som levde i lavinntektsfamilier. Dersom kontantytelser hadde vært svaret, ville problemet vært løst i dag. Det er derfor på tide å tenke nytt.
Barnefattigdom rammer spesielt barn av foreldre med lav utdanning, foreldre uten fast jobb og foreldre med ikke-vestlig innvandringsbakgrunn. Barn med innvandrerbakgrunn utgjør nå godt over halvparten av alle barn i lavinntektsgruppen. Men selv om det først og fremst er innvandring som forklarer økningen i barnefamilier med lav inntekt de siste årene, har det etter 2011 også blitt flere barn uten innvandrerbakgrunn i husholdninger med vedvarende lavinntekt. Det kan gjelde barn i store husholdninger, med enslig forsørger, eller i husholdninger som mottar sosialhjelp.
I følge SSB er det til dels betydelige geografiske forskjeller i forekomsten av lavinntekt blant barnefamilier. Oslo har flest barn som vokser opp i husholdninger med vedvarende lavinntekt, hele 17,5 prosent. Men også Østfold og Telemark har en relativt stor andel barn i lavinntektshusholdninger. Møre og Romsdal er blant fylkene med minst andel barn i lavinntektsgruppen, med om lag 7 prosent i 2015, men også det er en for høy andel.
Det bekymrer meg at flere barn vokser opp i fattigdom. Alle barn fortjener en god oppvekst, og like muligheter. Svært mange av de fattige er i dag avhengige av offentlig ytelser. Den sikreste veien til bedre velferd, er gjennom deltakelse i arbeidslivet. Løsningen for mange vil derfor være at det stilles krav om aktivitet, og at mennesker kvalifiseres til arbeid dersom mulig. For innvandrerfamilier handler dette for eksempel om språkopplæring, tilbud om utdanning og mer arbeidsretting i introduksjonsprogrammet, samt en skole som gir barna muligheter uavhengig av foreldrenes økonomi.
For å bevare et samfunn med små forskjeller mellom folk, jobber Høyre for at barna skal lære mer på skolen, og for å gi flere en fot inn i arbeidslivet. Det er de viktigste langsiktige tiltakene for å bekjempe fattigdom. Barn skal gis like muligheter, uavhengig av foreldrenes inntekt. Ved tidlig innsats i skolen for å løfte særlig de svakeste elevene, rimeligere barnehageplass for familier med lav inntekt, og gratis kjernetid i barnehagene for alle barn i familier med lav inntekt fra barna er tre år, vil vi bidra til dette.
Samtidig ser vi at det i mange situasjoner er behov for akutt støtte. Vi har derfor økt stipendandelen for elever fra lavinntektsfamilier, og modernisert bostøtten, slik at den tildeles etter oppdaterte inntektsopplysninger. Det betyr at de som opplever et plutselig inntektsbortfall, nå vil få enklere og raskere støtte, og 1 500 vanskeligstilte barnefamilier får høyere bostøtte.
For barn som vokser opp i lavinntektsfamilier, er kanskje det aller viktigste for dem at de får anledning til å delta på fritidsaktiviteter sammen med vennene sine. I 2014 ble derfor nasjonal tilskuddsordning mot barnefattigdom etablert. Med 193 millioner kroner til denne ordningen i statsbudsjettet for 2017, er dette en historisk satsing som gjør at rekordmange barn og unge får delta i fritidsaktiviteter og på ferier.
Det offentliges utgifter oversteg 50 prosent av BNP i 2016. Offentlige utgifter i Norge inkluderer mange varer og tjenester som innbyggerne ellers ville måttet betalt for i det private markedet, slik som barnehager, skoler og eldreomsorg. En rekke forsikringsordninger, som sykelønn, uføretrygd og helsetjenester, inngår også her. Sammen med progressiv beskatning, betyr slike velferdsgoder mye for forskjeller mellom innbyggerne, og andelen fattige i Norge blir nesten halvert når man går fra vanlige inntektsmål til mål som inkluderer slike offentlige tjenester, ifølge SSB. Med det progressive skattesystemet vi har i dag, sørger vi for at de som har mest, bidrar mest. Anslag for 2016 viser at den skatten som de 10 prosent med høyest inntekt betalte, utgjorde hele 38 prosent av samlet skatt i 2016. Det bidrar til sosial mobilitet.
Å basere seg i for stor grad på offentlige ytelser uten aktivitetsplikt, uten å forsøke å få flere i arbeid, er en farlig vei å gå, spesielt når vi vet at oljerikdommen ikke lenger vokser inn i himmelen. Høyre vil derfor advare mot at venstresiden fjerner aktivitetsplikt for sosialhjelpsmottakere, svekker arbeidslinjen og liberaliserer innvandringspolitikken. Det vil gjøre flere avhengig av velferdsytelser - og dermed låse folk inne i fattigdom. Utdanning og arbeid er løsningen for bedre velferd!
Marianne Synnes
Stortingskandidat Møre og Romsdal Høyre
--------
Vil du skrive i På tråden? Legg inn ditt korte innlegg her!
Vil du skrive leserinnlegg? Skriv inn ditt innlegg her!
Her finner du meningsstoffet i Nordvest debatt - Rbnetts nye meningsportal
Følg Nordvest Debatt på Twitter
Følg Nordvest Debatt på Facebook
