ÅPENT BREV

Nasjonalt deponi for farlig avfall

Norges Miljøvernforbund (NMF) ber om at Staten via Kommunaldepartementet tar over ansvaret for å ferdigstille et deponi for farlig avfall som erstatning for NOAH Langøya – og at Statsbygg står som byggherre, og staten står som ansvarlig for driften gjennom et Statlig foretak (SF). Dette innebærer at det private profittselskapet NOAH AS, ved eier Bjørn R. Gjelsten, kobles av i denne prosessen.

Kurt W. Oddekalv er leder i Norges Miljøvernforbund.  Foto: NTB scanpix

Meninger

Det er en uttalt nasjonal ambisjon å få til et nasjonalt deponi for farlig avfall som erstatter den aktiviteten som i dag foregår på Langøya i regi av NOAH. Dette er en aktivitet som Norges Miljøvernforbund har politianmeldt for lovbrudd da deponiet lekker og har lekket i lang tid. Dette er dokumentert.

Bakgrunn

Sitater fra Norges Miljøvernforbund sin uttalelse til KLD (Klima- og miljødepartementet):

OM NOAHS manglende kompetanse

Vårt (NMF) besøk på Langøya begynte med gjennomgang av drift, rutiner, geologi etc. av dagens deponi, fulgt av en omvisning rundt på øya av NOAHs personell. Vi krevde i tillegg en ekstra rute hvor vi selv fikk bestemme hvor vi skulle og hva vi ville undersøke. Vårt besøk avdekket store brudd på miljøsikkerheten, så alvorlige at vi fant det nødvendig å politianmelde NOAH for drift i strid med gitte tillatelse. Dette dreier seg i hovedsak om deponering i et anlegg som lekker gift til omgivelsene, altså et anlegg som ikke har vært tett og heller ikke kommer til å bli tett.

NMF er bedrøvet over å finne at Norges største og mest velrennomerte spesialavfallsmottak blir drevet på en slik måte at det kun tok oss en befaring på 30 min. og to timers beskrivelse av driften å finne flere punkter ved driften som var så lite tilfredsstillende og farlig på kort og særlig lang sikt at vi fant det nødvendig å politianmelde forholdene samt sende en «anmeldelse» til både direktoratet og departementet.

Om Breviks (Porsgrunn kommune) uegnethet

Gruvene i Brevik har lenge vært pekt på som en mulig arvtager til deponiet på Langøya, men siden vi tok for gitt at myndighetene først og fremst ville vektlegge folks sikkerhet og ikke fokusere på et privateid firmas økonomi, har vi som tidligere nevnt sittet på gjerdet i påvente av at Miljødirektoratet skulle finne noen alternativer som ikke gamblet med nærmiljøet til 15.000 innbyggere som bor tett opptil, rundt og oppå det som man ubegripelig nok har pekt på som et egnet sted å deponere noe av det farligste avfallet man har i det moderne samfunn. Avfall som ved kun minimale avvik vil kunne danne store mengder gass, og som vil ligge under hjemmet til alle disse menneskene og forstyrre nattesøvn og troen på egen fremtid i hundrevis av år. Hvem vil bo oppå et spesialavfallsdeponi?

Det må også tas i betraktning at Brevik i lang tid har vært tungt belastet med industri, til glede for det fåtall som har hatt arbeid i industrien og til desto større frustrasjon hos alle som kun har kjent på belastningen i form av alle tenkelige industrirelaterte plager. Flere av innbyggerne i Brevik har utrykt at de lenge har sett fram til at intensiteten i de industrirelaterte naboplagene skulle reduseres og kanskje endelig byttes ut med en langt mer skånsom næringsdrift som ikke var til så stor sjenanse for Breviks innbyggere. Nå er det det motsatte som er i ferd med å skje, Brevik ligger an til å opprettholde alle industriplagene befolkningen så lenge har sett fram til å bli kvitt. Flere sier de gjerne skulle solgt husene sine og slått seg til et annet sted, dersom det hadde vært mulig å selge boliger liggende oppå det som ligger an til å bli Norges største mottak for spesialavfall, og et forsøksprosjekt for en ny type spesialavfallshåndtering ingen i Norge har erfaring med i full skala og i et 10-50-100-500+ års perspektiv.

Sitat slutt.

Om Raudsands (Nesset kommune) uegnethet

Raudsandplanene er tuftet på bruk av gruveanlegget Bergmesteren, der det er mistanke om ulovlig lagring av avfall i dag. Området er videre kjent for den beryktede Aluscan-saken der Norges Miljøvernforbund var tungt inne over tid og der datidens kraftigste miljøbøter ble utstedt for ulovlig forurensning, drift og alvorlig helseskade for lokalbefolkningen. Raudsand er videre uaktuelt som lokalitet også pga. den sterke motstanden både fra folket, men og fra lokalpolitikerne.

NMF er av den oppfatning at det å prosjektere, bygge og drifte et nasjonalt anlegg for farlig avfall må være i statlig regi for å sikre ansvarlighet, åpenhet og ansvarliggjøring. Videre er staten i mye større grad i stand til å kjøre en prosess som er grundig, uavhengig og uttømmende ifht. valg av den løsning staten selv skal stå ansvarlig for driften av via et statlig selskap (SF).

Problematikken rundt flyveaske og svovelsyre slår bena under NOAHs planer.

Når det gjelder problematikken rundt flyveaske og svovelsyre som innsats for å binde dette så er det slik NMF vurderer det viktig å redusere mengde flyveaske ved redusert forbrenning av avfall og en økt grad av kildesortering og resirkulering av materialer.

Svovelsyren som er omtalt i saken har i Norge sitt opphav bl.a. ved Kronos Titan i Fredrikstad. Syren kan gjenbrukes via prosess og det finnes i dag leverandører på denne typen prosess i Norge.

De to KLD-valgte alternativene er uaktuelle slik NMF ser det – Staten må peke på det tredje alternativet.

Norges Miljøvernforbund har som den eneste større og rene miljøorganisasjon i Norge frontet kampen mot deponi i Brevik og brukt relativt mye ressurser på å gjennomgå saken og sett fra Miljømyndighetenes hold.

Prosessen der NOAH er inne i styringen av lokalisering av sitt «nye» deponi er helt uholdbar, udemokratisk og ikke et moderne samfunn verdig. Prosessen er fra myndighetenes side hittil særdeles mangelfull, lite kompetent og inngir veldig lite tillit. Dette er svært alvorlig, og et demokratisk problem som ikke kan oversees.

En lokalisering etter det foreløbig oppkjørte spor vil skape evig kamp, konflikt med lokalbefolkningen, stor risiko for utslipp og helseskade, i verste fall kollaps av gruveganger og ulykker.

Miljøvernforbundet er overbevist om at dette ikke er av interesse for regjeringen. Saken om deponi med utgangspunkt i Brevik evt. Raudsand er fastkjørt, mye som et resultat av den «forbindelse» som har vært mellom NOAH, Miljødirektoratet og KLD. Denne forbindelse er det nå viktig å bryte.

Kortene må deles på ny – ett tredje alternativ må utredes.

NMF ser det som formålstjenlig at regjeringen kommer videre i saken om deponi ved å finne en egnet lokalitet der hensynet til helse og miljø kan ivaretas med minimalt konfliktnivå. Den prosessen som myndighetene har kjørt tidligere, med opptil 12 lokaliteter, har ikke vært god nok, og den rette dialogen har ikke vært ført med kompetente miljøer ifht. å lokalisere et deponi. Miljøvernforbundet ønsker at miljømyndighetene ved Klima- og miljødepartementet og direktoratet holdes utenfor denne prosessen, og at Kommunaldepartementet og Statsbygg konsulterer etter nærmere spesifikasjon kompetente og uhildede miljøer og leverandører som ikke har bindinger til verken NOAH elller de nevnte miljømyndigheter.

Norges Miljøvernforbund (NMF) ber om at Staten via Kommunaldepartementet tar over ansvaret for å ferdigstille et deponi for farlig avfall som erstatning for NOAH Langøya – og at Statsbygg står som byggherre, og staten står som ansvarlig for driften gjennom et Statlig foretak (SF). Dette innebærer at det private profittselskapet NOAH AS, ved eier Bjørn R. Gjelsten, kobles av i denne prosessen.

For Norges Miljøvernforbund

Kurt W. Oddekalv, leder

Jan-Hugo Holten, saksbehandler

--------

Vil du skrive i På tråden? Legg inn ditt korte innlegg her!

Vil du skrive leserinnlegg? Skriv inn ditt innlegg her!

Her finner du meningsstoffet i Nordvest debatt - Rbnetts nye meningsportal

Følg Nordvest Debatt på Twitter

Følg Nordvest Debatt på Facebook