LESERINNLEGG

«Sjukehustriangelet» og trafikkanalysen for Nordmøre og deler av Romsdal

Nytt sykehus på Hjelset understreker behovet for bedre vegforbindelser

Olav Ellevset er daglig leder for Samspleis AS  Foto: Bjørn Brunvoll

Meninger

Det arbeides fra ulikt hold med mange små og store vegprosjekter på Nordmøre og i Romsdal. Hvis de ble gjennomført ville de ha svært stor betydning for folk og næringsliv.

Flere selskaper har gått sammen om å finansiere en trafikkanalyse der dette studeres. Den ventes å foreligge i løpet av våren, og vil si noe om hvilke virkinger prosjektene kan ha for reisetider, trafikkutvikling og finansieringsevne.

«Sjukehustriangelet»

Per Steinar Husby lanserte i en kronikk i januar begrepet «Sjukehustriangelet», som en overbygning for framtidige vegprosjekt fra Hjelset i retning mot Sunndal, Kristiansund og Molde.

Nytt sykehus på Hjelset understreker behovet for bedre vegforbindelser og mindre tidsavstander i dette området. Slik topografi og vegnett ser ut både på Nordmøre og i Romsdal er det ikke rart at dette fortsatt står høyt på dagsorden. Det arbeides med mange prosjekter, og til sammen er listen lang i forhold til det som dagens offentlige budsjetter kan makte å finansiere innenfor rimelig tid. Derfor vil det også her kunne bli et tema hva trafikantene selv kan bidra med i finansieringen.

For å kunne vurdere om noen av tiltakene kan være mulige å realisere er det nødvendig å vite mer om hvilke trafikale virkninger det kan ha å utbedre den eller den vegen, eller bygge den tunnelen eller brua.

Trafikkanalyse for Nordmøre og deler av Romsdal

Derfor gjennomfører Samspleis AS nå en trafikkanalyse for Nordmøre og deler av Romsdal, finansiert av selskapene Halsafjordsambandet AS, Langfjordsambandet AS, Nordre Nordmøre Bru- og Tunnelselskap (NNBT), og Todalsfjordprosjektet AS.

Analysen ser på hva det kan bety av trafikale endringer dersom flere samband og utbedringer gjennomføres. Særlig når ferjesamband avløses av faste samband vil trafikk flytte på seg på grunn av døgnåpne samband med mindre reisetid. Reiseaktiviteten øker også når tidsavstandene blir mindre. Tiltakene som inngår i analysen er:

(i) Todalsfjordprosjektet, erstatning av ferjesambandet Kvanne-Rykkjem mellom Surnadal og Sunndal

(ii) Halsafjordsambandet, erstatning av ferjesambandet Halsa-Kanestraum mellom Halsa og Tingvoll

(iii) Planlagt ferjesamband Laksåvika-Kjørsvigbugen mellom Hitra og Aure

(iv) Talgsjøen, erstatning av ferjesambandet Seivika-Tømmervåg mellom Kristiansund og Aure

(v) Vinjefjorden, erstatning av ferjesambandet Hennset-Arasvika mellom Halsa og Aure

(vi) Gassvegen-løfting av vegstandard på deler av Fv.215 Hollingen-Malme i Aukra og Fræna kommuner, og Fv.279 Rabben-Høgset i Eide og Gjemnes kommuner. Alternativt til deler av Fv.279 er ny veg/tunnel mellom Eide og E39 i Batnfjorden

(vii) Edøyfjorden, erstatning av ferjesambandet Edøya-Sandvika mellom Smøla og Aure

(viii) Snarvegen, ny Fv.64 mellom Bruhagen og Kårvåg på Averøya

(ix) Redusert reisetid på enkelte ruter, E39 Betna-Stormyra i Halsa og Hemne kommuner, Rv.70 Krifast-Kristiansund, Fv.62 Sunndalsøra-Hjelset i Sunndal og Molde kommuner, og Fv.65/700/701 Skei-E39 Orkanger/E6 Berkåk i Surnadal og Orkdal/Rennebu kommuner

(x) Langfjordsambandet, erstatning av ferjesambandet Sølsnes-Åfarnes mellom Molde og Rauma

Mange ferger for trafikkmodellene

Selve analyseområdet er stort, og det viste seg at trafikkmodellene hadde problemer med å håndtere så mange ferjesamband innafor analyseområdet som vi har her. Men Vegdirektoratet og SINTEF i Trondheim fikk rettet opp dette, og analysen ventes å foreligge nå i løpet av våren.

Da skulle det faglige grunnlaget for videre arbeide komme på plass. Ett spørsmål kan bli om det er økonomisk mulig og interesse for å sette sammen en vegpakke der noen av prosjektene kan la seg finansiere med bidrag fra bompenger?

Regioner forstørres

Prosjekter med betydelige transportøkonomiske gevinster kan gi grunnlag for at bompenger kan bidra til å finansiere prosjektet. Undersøkelser tyder på at den verdien større bo-, arbeids- og servicemarkeder kan gi gjennom høyere verdiskaping, produktivitet og attraktivitet er enda større. Grunnen er at rammebetingelsene kan endre seg så mye at det gir vekst i næringsliv og folketall. Og kan utløse strukturendringer i sektorer som helse, utdanning, forvaltning, handel og service. Bedrifter vil få lettere tilgang på kompetanse og spesialister. Og slik kan de utløse vekst i samfunn som har vært preget av stagnasjon og nedgang i folketall.

De første modellkjøringene tyder på betydelig trafikkøkning på flere forbindelser, og i neste trinn vil vi kombinere flere av tiltakene og se på hvilke virkninger de totalt kan gi. Deretter kan det være aktuelt å se på følgevirkninger av større bo- og arbeidsmarkeder, og hvilken betydning dette kan ha for verdiskaping og produktivitet.

Fosenpakken sammenlignbar?

På Fosen i Trøndelag har de en delvis bompengefinansiert vegpakke som drives i regi av et selskap som heter Fosenvegene AS -Ei tim’ te’ by’n. Selskapet eies av Trøndelag fylkeskommune og åtte av de kommunene som er mest direkte berørt. Interne reisetider på Fosen er allerede vesentlig redusert, og den har samtidig gitt de reisende mer behagelige reiser på bedre veger. Selv om det ikke er noen ferjeavløsninger i denne pakken, er likevel området og innholdet i pakken relevant for deler av våre behov her.

I løpet av våren vil vi få et bedre grunnlag for å vurdere virkninger og muligheter dersom de omtalte tiltakene gjennomføres. Dette vil også bygge opp under de tankene som Per Steinar Husby lanserte i sitt gode innspill for en tid tilbake.

Olav Ellevset

Daglig leder Samspleis AS

--------

Vil du skrive i På tråden? Legg inn ditt korte innlegg her!

Vil du skrive leserinnlegg? Skriv inn ditt innlegg her!

Her finner du meningsstoffet i Nordvest debatt - Rbnetts nye meningsportal

Følg Nordvest Debatt på Twitter

Følg Nordvest Debatt på Facebook