Snakk høyere, Høie, for de unges sak!

Helseminister Bent Høie (H) hevet stemmen da han i januar i år holdt sin årlige sjukehustale. Høie ba lederne for helseforetakene kikke i den lille folderen de hadde fått utlevert. Der sto det at ett av tre satsingsområder i helsevesenet er psykisk helse. Bent Høie har trolig ikke snakket høyt og kraftig nok, for det er nedslående å lese at Helse Midt-Norge fram til utgangen av august hadde behandlet nesten 7.000 færre barn og unge ved poliklinikkene i psykiatrien enn planlagt.

Helse Møre og Romsdal er dessverre verstingen i psykiatrien. Ved poliklinikkene, der de fleste barn og unge får konsultasjon og et første møte med psykisk helsehjelp, behandlet Helse Møre og Romsdal 3.470 færre pasienter enn planlagt. Bildet ser dessverre like trist ut for voksne; antall polikliniske konsultasjoner lå 3.872 under det som er satt som mål. Psykiatrien, som er utpekt som et tydelig satsingsområde og som skal ha kraftigere vekst enn somatisk behandling, er milevidt fra å være et utstillingsvindu for vellykket satsing. Helseminister Høies ord da han omtalte ulovlig bruk av tvang i psykiatrien, kan gjentas om resultatene Helse Møre og Romsdal har å vise til i barne- og ungdomspsykiatrien: «Alvorlig og flaut».

Det finnes sikkert forklaringer – bortforklaringer – på hvorfor ikke flere barn og unge har fått behandling ved de psykiatriske poliklinikkene. Mangel på fagfolk og spesialister er én årsak. I andre deler av spesialisthelsetjenesten henter helseforetakene inn vikarer og leier inn fagfolk fra andre steder når man ikke har tilstrekkelig bemanning i egne rekker. Mange barn og unge har behov for psykisk helsehjelp. Et offentlig helsevesen må ta denne delen av spesialisthelsetjenesten like alvorlig som man tar kirurgiske inngrep og andre somatiske behandlingstilbud. Barn og unge som trenger psykisk helsehjelp, har ikke de sterkeste pressgruppene i ryggen. Helseminister Bent Høie skal ha ros for at han hvert år har løftet fram psykisk helse som et satsingsområde. Nå må Høie vise at han setter makt bak kravet. Barn og unge skal slippe å lide fordi det ikke er handlekraft nok i ledelsen i helseforetakene.