Den dom lagmannsretten nå har avsagt er etter min mening velskrevet, utførlig og overbevisende. Punkt for punkt drøfter og avviser retten de grunnlag Kristiansund kommune anførte som begrunnelse for sin påstand om at statsrådens vedtak om at nytt sykehus for Nordmøre og Romsdal skal bygges på Hjelset, må kjennes ugyldig.
Ikke på noe punkt gir lagmannsretten uttrykk for tvil når retten konkluderer med at kommunens anførsler ikke kan føre frem. Lagmannsretten sier da avslutningsvis at saken ikke har vært tvilsom og Kristiansund kommune ble da også – i likhet med for tingretten – pålagt å betale saksomkostninger.
Det eneste jeg reagerer på i dommen er uttalelsen om at retten uttrykker forståelse for at administrerende direktør Eidsvik i sluttfasen følte seg presset, og derfor sa opp sin stilling da hun forstod at styrene i de to helseforetakene ikke var enig med henne i at det nye sykehuset burde bygges i Kristiansund. Dette til tross for at styrelederen uttalte til henne at hun selvsagt sto fritt å innstille på det hun mente var riktig.
Etter min mening var det kritikkverdig av Eidsvik å fratre sin stilling fordi styret ikke ville følge hennes forslag når det gjaldt stedsvalget. En administrerende direktør plikter å gi styret råd om hva hun mener er den beste løsningen, men styret står naturligvis fritt når det gjelder om rådet skal følges eller ikke.
Jeg stiller meg etter dette undrende til at lagmannsretten finner grunn til å uttale at Helseforetakene «med fordel kunne ha valgt å gå frem på en mer smidig måte». Hvilken annen fremgangsmåte lagmannsretten har i tankene sies det intet om. Det burde lagmannsretten ha gjort.
Odd S. Larhammer, høyesterettsadvokat
--------
Vil du skrive i På tråden? Legg inn ditt korte innlegg her!
Vil du skrive leserinnlegg? Skriv inn ditt innlegg her!
Her finner du meningsstoffet i Nordvest debatt - Rbnetts nye meningsportal