Det snakkes varmt om behovet for flere «varme hender» i omsorgssektoren de kommende åra. Mange ungdommer har fanget budskapet, og søker seg nå inn på videregående skole for å ta fagutdanning i helse- og oppvekstfag. Da søknadsfristen for studieplass ved de videregående skolene her i fylket gikk ut nylig, hadde 449 ungdommer søkt seg inn på helse- og oppvekstfag. Med fullført fagbrev, er disse ungdommene nærmest garantert en interessant og utfordrende jobb.
Problemet for mange unge er at de ikke klarer å få læreplass etter at de har fullført to år på skolen. I stedet for å komme ut i praktisk arbeid og forberede seg fram mot fagbrev, blir vegen videre å fortsette på skolen. Ved en av de største skolene for yrkesfag, Romsdal videregående skole, kjemper nesten hundre ungdommer om 54 studieplasser på påbyggingsstudiet. Det viser hvor vanskelig det er å få læreplass.
Elever som velger yrkesretta utdanning med helse- og oppvekstfag, sikter seg inn mot jobber i barnehager, i kommunehelsetjenesten eller ved ulike institusjoner. Denne arbeidskrafta har Norge stort behov for. Helsevesenet rigger seg for å kunne ta seg av en voksende befolkning. Flere lever lengre. Et økende antall eldre vil trenger mer og mer hjelp. Dessuten kommer det mange mennesker til Norge som flyktninger og innvandrere, og har behov for helsehjelp. Barnehagene har også behov for kvalifisert personell. Det er positivt at kommunenes interesseorganisasjon KS vil at hver kommune bør ta inn minst to lærlinger per 1.000 innbyggere. Det trengs flere læreplasser. Møre og Romsdal er blant fylkene som har økt tallet på læreplasser mest, men behovet er mye større. Det bør være en selvfølge at kommuner forplikter seg til å ta inn lærlinger, akkurat som at private bedrifter som vil ha offentlige byggeoppdrag, må gjøre det. Lærlingene er en ressurs, ikke en utgift. Ferdig fagutdannet er dette nettopp medarbeiderne kommunene sikler etter.