Dessverre må jeg gjenta det; jeg gikk IKKE i protest da Deilig er jorden skulle synges etter at kommunestyrets siste møte ble hevet på torsdag i forrige uke.

Medias makt er stor. Det vet jeg som journalist og redaktør alt om. Når en ting sies tilstrekkelig ofte blir det «sannhet». Men det er ikke nødvendigvis sant av den grunn. På mandag denne uken gjorde Marit Heiene i RB et større intervju med meg etter den vanvittige stormen av reaksjoner på at undertegnede angivelig skulle forlatt salen «i protest». I det intervjuet ble jeg korrekt referert.

Setteordfører Sidsel Rykhus sa til VG fredag i forrige uke at vi hadde forlatt salen under «høylytt bråk». Hun unnlot å forklare (eller ble kanskje ikke sitert på det?) hvorfor det ble høylytt. Det fikk jeg forklart i RB på mandag. Der kom det endelig frem at jeg ikke gikk i protest, men likevel sier biskop Ingeborg Midttømme i RB i dag, tirsdag, følgende (min uthevelse): «– Helt realt at de ikke vil synge Deilig er jorden. MEN HVORFOR MÅTTE DE GÅ I PROTEST?».

Jeg forklarte mandag hvorfor jeg gikk. Her er forklaringen en gang til: Da jeg så sangteksten ligge på alle representantenes bord sa jeg umiddelbart (mest til meg selv) at «jeg vil ikke synge Deilig er jorden». Forklaringen er at jeg tror ikke på noen gud. Det blir også helt grunnleggende feil for meg – nærmest hyklersk – om jeg skulle stå der og late som om jeg synger. Derfor gikk jeg. Vi i SV sitter bakerst i salen. Meningen var å gå stille og rolig ut, men så skjedde det som kanskje var skjebnesvangert:

Vi hadde fått utlevert rosa papirer fra Istad Kraft-saken som var unntatt offentlighet. Da vi gikk samlet jeg sammen ipad og papirene jeg hadde liggende på pulten for å ta det med meg. Jeg hadde faktisk til og med sørget for å rydde vekk pappkopp og flaske og annet søppel i siste pause for å slippe å gjøre det under avslutningen. I det vi forlater salen roper setteordfører Rykhus noe a la: «dere kan ikke forlate salen nå!». Da svarte jeg, sikkert irritert fordi jeg trodde hun mente å skulle forsøke å nekte meg å forlate salen, at «jo, det gjør vi. Jeg synger ikke Deilig er jorden!». Da sa hun at vi måtte legge igjen de rosa papirene. Det visste ikke jeg; dette var mitt første budsjettmøte og første gang med rosa papirer. Hadde jeg kjent reglene skulle jeg selvsagt stille, rolig og diskret forlatt salen uten rosa papirer.

Så: Forhåpentligvis trenger jeg ikke nok en gang forklare RBs lesere – deriblant biskopen – at jeg forlot møtet utelukkende fordi det strider fullstendig mot mitt livssyn å synge «prektig er Guds himmel». Jeg føler meg ganske sikker på at mange ikke-muslimer også vil ha problemer med å synge en sang som priser Allah. Jeg forventer faktisk respekt, forståelse og toleranse hos både politiker-kolleger, biskop og folk flest for at dette er mitt livssyn. Jeg ville aldri i livet kunne tenkt tanken på å demonstrere mot noen i en kontekst som dette; det er helt fjernt for meg å skulle harselere over at noen mener, tror eller tenker annerledes enn meg. Det forventer jeg forståelse og respekt for.

Hvis jeg møter i neste budsjettmøte neste år skal jeg be om ordet før møtet dersom salmeteksten ligger utdelt også da (det burde jeg sikkert gjort denne gangen også). Så skal jeg si noe a la dette: «Jeg ber om forståelse for at jeg vil forlate salen når møtet er hevet og salmen skal synges. Grunnen er at det strider mot mitt livssyn å synge en slik tekst – også å eventuelt å skulle late som om jeg synger den. Jeg ønsker dere alle en riktig god jul og håper dere skjønner at jeg ikke forlater salen i protest...»

Thor A Nagell, Molde SV

--------

Vil du skrive i På tråden? Legg inn ditt korte innlegg her!

Vil du skrive leserinnlegg? Skriv inn ditt innlegg her!

Her finner du meningsstoffet i Nordvest debatt - Rbnetts nye meningsportal

Følg Nordvest Debatt på Twitter

Følg Nordvest Debatt på Facebook