Helsetilsynets foreløpige konklusjoner er at Helse Møre og Romsdal (HMR) i forbindelse med stenging av barneavdelingen ved sykehuset i Kristiansund:
Har brutt spesialisthelsetjenesteloven.
Har ikke handlet forsvarlig i forbindelse med håndtering og transportoppdrag.
Har ikke forberedt tilstrekkelig stenging av barneavdelingen i helgene.
Har ikke sikret forsvarlig oppfølging av syke barn i helgene.
Har ikke tatt tilstrekkelig hensyn til det samlede risikobildet helgestengingen ga.
Mangelfull styring og ledelse har satt helsepersonellet ute av stand til å yte forsvarlige helsetjenester når barn har behov for akuttinnleggelser.
Kompenserende tiltak burde vært igangsatt for transport ved manglende flyvær og alternative løsninger ved samtidighetskonflikter.
AMK-legens håndtering var uforsvarlig og et brudd på helsepersonelloven
Denne gjennomgående og voldsomme kritikken av HMR fører til at ledelsen gyver løs på overlege Anna Ovczarz og hevder at hun har "underkommunisert” pasientens tilstand! På tross av at da ambulansehelikopteret var opptatt med annet oppdrag så ble de respektive helikoptre i Trondheim og på Dombås kontaktet.
– Skulle aldri vært sendt heim
Trondheim kunne ikke hjelpe på grunn av flytidsbestemmelser (”dutytid”). Dombåshelikopteret kunne ta oppdraget. Det ble avbestilt av AMK i Ålesund fordi beredskapen da ville bli svekket! Tenk det! Man kan ikke rykke ut til et aktuelt akutt-tilfelle fordi da svekkes beredskapen! Hva er vitsen med slik beredskap hvis man ikke rykker ut når noe alvorlig skjer fordi man vil bevare ”beredskapen”!?
Det heter at det er trøst i felles skjebne, Anna Owczarz. Jeg skal derfor gi deg et eksempel på det jeg ble utsatt for: En mann i distriktet hadde fått et vådeskudd gjennom brystkassen i hjerteregionen. Ambulansebilen kom med pasienten til sykehuset i Kristiansund. Blodtrykket var kritisk, men ble stabilisert med multiple transfusjoner. Det var klart at pasienten så fort som mulig måtte til et sykehus med thoraxkirurg (brystkassekirurg), altså Trondheim.
Ambulansehelikopter fra Ålesund kunne ikke lande på Kvernberget på grunn av været. Hva var alternativet? Jeg ringte vakthavende for oljehelikoptrene på Kvernberget. Han oppfattet situasjonen umiddelbart, og sa at et helikopter hadde nettopp landet og var klar til å kunne frakte pasienten. Det var som å vinne i Lotto både for pasienten og meg.
Da kom det en telefon fra Ålesund. De ville sende overføringsflyet når det var klargjort. ”Pasienten flys direkte til St. Olav med et oljehelikopter om noen minutter”, sa jeg. ”Da betaler vi ikke for transporten”, var svaret. Jeg sa: ”Du kan umulig mene at vi med den foreliggende skaden skal sitte og vente på et fly fra Ålesund som skal bringe pasienten til Værnes lufthavn. Deretter en halv time i ambulansebil til sykehuset i Trondheim? Jeg har rekvirert oljehelikopteret”. ”Da blir ikke transporten betalt” var svaret fra Ålesund.
Etterspill: Pasienten klarte seg og har senere fortalt sin historie til avisen, så jeg har ikke brutt taushetsplikten. Jeg måtte føre en over to år lang skriftlig kamp for at rette instans betalte kostnadene ved transporten.
Til slutt skar myndighetene sentralt gjennom og plasserte kostnadene der de hørte hjemme og gjorde Ålesund oppmerksom på at det var den legen som behandlet pasienten som hadde ansvaret for pasienten og ikke en lege mange kilometer unna via en telefonforbindelse.
Det forskrekker meg at legene i AMK i Ålesund ennå ikke har fått med seg denne selvfølgelighet. Men jeg må innrømme at det de er eksperter på - sammen med styret og administrasjonen - er ansvarsfraskrivelse og ansvarspulverisering.
Steinar Berge
---
Vil du skrive i På tråden? Legg inn ditt korte innlegg her!
Vil du skrive leserinnlegg? Skriv inn ditt innlegg her!
Her finner du meningsstoffet i Nordvest debatt - Rbnetts nye meningsportal