Fiske etter laks har svært lange tradisjoner i Norge, og kan spores helt tilbake til norrøn tid. Allerede da var det lover som regulerte fisket i elvene, for å sikre at det også kunne høstes i framtida. Atlantisk villaks er som kjent nesten i ferd med å bli en truet art, og aldri før har laksefisket vært strengere regulert enn nå.
– Matauk-tida er definitivt forbi. Laksen er langt mer verdifull som fiskeopplevelse enn som rein matauk med fiskekjøtt. Å slå i hjel en nordatlantisk villaks for å få kjøttverdien, er ugjenkallelig forbi, sa Vidar Skiri i Rauma Elveierlag, da organisasjonen Norske Lakseelver møtte fylkesutvalget mandag.
Matauk, eller innhøsting fra naturen, er en vesentlig del av vår identitet. Diskusjonen som nå reiser seg om fiske etter laks i norske elver er preget av det. «Fang og slipp» er et stort stridstema.
Fang og slipp har lang tradisjon i USA og etter hvert store deler av Europa, men en kort historie i Norge. Fisk som har bitt på kroken settes ut igjen i elva, i stedet for å bli mat. Forkjempere mener det kan være med å bevare laksestammen for framtida. Motstandere mener praksisen er uforenelig med dyreetikk og norske tradisjoner.
I høst vedtok Norges jeger- og fiskerforbunds (NJFF) landsmøte å åpne for en mer liberal praksis for fang og slipp i laksefisket. NJFF Møre og Romsdal mener at fang og slipp ikke skal inngå som en del av forvaltningen av villaksen.
Vi er skeptiske til at fang og slipp blir regelverk. Sjøl om laksen overlever behandlinga. Det er etter vår mening bedre å innføre strenge kvoter, eventuelt frede elver, der hvor laksestammen er truet. Så kan man høste når bestanden forhåpentligvis blir bærekraftig igjen.