Rundt to tusen mennesker samlet seg lørdag ved i Kristiansund for å vise sin støtte til byens sjukehus også fortsatt eksistens. Gjennomgangsmelodien var at Kristiansund ikke aksepterer å bli fratatt sjukehuset. Som en av demonstrantene sa: «Vi gir oss aldri».
Det er forståelig at innbyggerne vil ha et best mulig helsetilbud nær seg. Sjukehuset er også en stor og viktig arbeidsplass. Kristiansund har tidligere klart å mobilisere innbyggerne, men argumentasjonen har svingt i takt med skiftende strategi. Vi husker den største av alle folkemønstringene i Kristiansund, 7. april 2010 da helseminister Anne-Grete Strøm-Erichsen (Ap) var invitert. Kristiansunds politikere satte alt inn på å stoppe Nye Molde sjukehus på Eikrem. Mens demonstrantene i 2010 bar T-skjorter med slagord om å bevare sjukehuset i byen, var appellen fra ordfører Per-Kristian Øyen (Ap) at det beste vil være et sjukehus lagt til Krifast. Strøm-Erichsen lyttet til partifellen. Nye Molde sjukehus ble stoppet, to helseforetak ble slått sammen til ett. Fellessjukehus var det som gjaldt, uttalte Strøm-Erichsen. «Vi må ikke bygge et sjukehus som er for lite eller som har feil plassering», sa hun.
Ordføreren i Kristiansund i 2010 var ikke alene om strategien. Flere av dem som sist helg deltok i markeringen for å bevare Kristiansund sjukehus, støttet strategien om fellessjukehus. De var sterk i trua på at dette sjukehuset ville bli lagt innafor Kristiansunds grenser. Da avgjørelsen om plassering ble tatt i desember 2014, basert på faglige argument, ble Hjelset valgt. Kristiansund hadde satset alt på fellessjukehus-strategien, og tapte. Demonstrasjonene sist helg kan vanskelig sees på som annet enn en reaksjon på en feilslått strategi lagt av byens egne ledende politikere i 2010 og 2011. Skuffelsen blant folket i Kristiansund, er høyst forståelig, men ansvaret for at fallhøyden ble så stor, hviler på byens eget regime.