RAUMA: Den siste tida har det vært flere mediesaker om presset på fastlegeordningen. Blant utfordringene er at fastlegene er blitt pålagt stadig nye oppgaver, mens inntektene ikke holder tritt. Flere pålagte oppgaver gjør arbeidsmengden for mange urimelig stor.
Mange finner det også krevende å skulle kjøpe en praksis og være daglig leder med ansvar for drift og personale, i tillegg til selve legegjerningen.
Mens byene i stor grad får søkere til sine fastlegehjemler, er det flere mindre kommuner som strever med rekruttering. Det gjelder også i vårt område, der Fræna, Midsund, Nesset og Eide har lyst ut hjemler uten å få kvalifiserte søkere, til dels over år.
Legehjemmel ledig i lang tid
Rauma er imidlertid den kommunen som i det siste har slitt mest med å få på plass fastlege i ledig hjemmel. Det opplyser Harald Digernes-Westby, helse- og velferdssjef i Rauma:
– Vi har fortsatt en ledig hjemmel utlyst med frist 16. februar. I den ledige hjemmelen har vi vikar inne, sier han.
I tillegg er to fastleger ute i permisjon hele 2018, men de har sjøl skaffet vikarer. Totalt har kommunen ni leger, hvorav åtte deler på turnus i legevakt.
Enda mer krevende med nye krav
Som kjent kommer en ny forskrift med økte krav til kompetanse hos leger i legevakt, som i hovedsak består av fastleger
– Dette gjør det enda mer krevende å få på plass fastleger, sier Digernes-Westby.
Han påpeker imidlertid at den forrige hjemmelen de lyste ut, i fjor vår, ble tilsatt raskt.
– Det har vært slik tidligere, også, at det har vært utfordring i noen perioder.
– Tror du det blir vanskeligere i tida som kommer?
– Det har vært en del fokus på at stadig færre blir fastleger, så ... Det er vanskelig å si.
– Hva ser du som de viktigste utfordringene i fastlegeordningen generelt, og mindre kommuner som Rauma spesielt?
– Med lokal legevakt, som vi har i Rauma, blir vaktbelastning stor når vaktene fordeles på få leger. Dessuten har det, både nasjonalt og i Rauma, blitt mer krevende å være fastlege. Det har kommet flere oppgaver i tillegg, som gir mer papirarbeid. Jeg hører fastleger si at tusen pasienter på lista betyr mer arbeid i dag enn før.
– Hva har geografi å bety – med relativt lang avstand til Molde?
– Det blir spekulasjoner. Vansker med rekruttering gjelder mange stillinger, ikke bare leger. Dette er nok en særlig utfordring på mindre steder.
Få leger gir stor vaktbelastning
Helsesjefen peker også på at stor vaktbelastning kan holde leger fra å søke seg til Rauma. Kommunen har legevakt alene, så åtte fastleger deler på å dekke en turnus som går 24–7.
– Det blir stor belastning på den enkelte. Men på dette området pågår det nå et arbeid for å se på mulige andre løsninger. Et legevaktsamarbeid med Molde som nå utredes, vil kunne bøte på det. Men Rauma må uansett ha lokal legevakt vakt i deler av tida, så vi ville ikke få full uttelling for vaktsamarbeid.
– Hva kan være tiltak som gjør det mer attraktivt å være fastlege generelt, og mer attraktivt i distriktskommuner spesielt?
– Vi har allerede såkalt nullavtale, som gjelder distriktskommuner. Den innebærer at hver lege får utbetalt et tilskudd som kommunen får fra staten. Kommunen stiller med lokaler, så betaler fastlegen tilskuddet de har fått, som husleie. Da slipper de å være daglig leder med ansvar for drift av lokaler osv., og kan konsentrere seg mer om legepraksisen. På den måten blir det enklere å starte opp og etablere seg med egen legepraksis. Dette gjør det mer attraktivt å komme, sier han.
Mange eldre fastleger slutter
Nær en av fire fastleger er nå over 60 år, ifølge Dagens Medisin. Det vil si at en stor andel av fastlegene vil slutte det nærmeste tiåret. Dermed må svært mange fastleger rekrutteres i tida framover for å sikre befolkninga stabile legetjenester.