- Det er der problemet ligger, at det har blitt status å drikke, sier Johanne Eriksen Haugen til Rbnett etter debatten i kommunestyresalen fredag. Hun går i tredje klasse ved Rauma videregående skole, og er engasjert i lokalmiljøet.
Svarene fra Ungdata-undersøkelsen i Rauma som er tenkt gjennomført hvert tredje år ble offentliggjort på et arrangement i regi av Lillian Bjerkeli Grøvdal i frisklivssentralen. Kolbjørn Gjære fra Kompetansesenter Rus Midt Norge gikk gjennom tallene for ei forsamling bestående av alt fra elevrådsmedlemmer og rektorer til ulike instanser i helsevesenet.
Flere synes alkohol gir positiv status
Ett tall som elevrepresentantene synes var problematisk, er at å drikke alkohol har blitt mer forbundet med positiv status enn tidligere. I 2013 lå tallet på rundt 20 prosent, mens det nå lå på 40 prosent.
- Det er en betydelig større andel som svarer dette nå, fastslo Gjære.
I undersøkelsen kom det også fram at én av seks elever hadde prøvd eller brukt hasj, cannabis eller marihuana det siste året. Dette syntes rektor ved Rauma vgs var både overraskende og skremmende.
- Det hadde jeg ikke trodd, sa hun, som i løpet av dagen fikk avtalt møte med flere instanser for å få bukt med problemet.
Upresist spørsmål
Også ungdommene hadde fått sjokk da de først fikk se tallene.
- Men etter å ha diskutert det i klassen, var vi ikke så sjokkert lenger. Vi syntes tallet er litt misvisende, sier Eriksen.
- Det var jo et veldig ukonkret spørsmål, fastslår elevrådsleder Sivert Dahle.
- Man vet ikke om det er gjort bare én eller flere ganger, om det er i Rauma eller på Gran Canaria, fastslår Eiric M. Lien.
- Men samtidig er det jo da 17 prosent som har svart det, så så klart er det reellt, påpeker Dahle. Ingen av elevene har opplevd narkotika som et problem ved skolen.
Høg risikoadferd
Sindre Mittet ved Rauma lensmannskontor var også på plass. Han mener det er holdepunkt for å si at det er mye narkotika i Rauma i dag og synes tallene fra undersøkelsen samsvarte bra med politiets oppfatning.
Også når det gjaldt risikoatferd som slåssing lå Rauma noe over snittet for landet. 25 prosent hadde vært innblandet i slåssing (13 prosent på landsbasis). I paneldebatten som fulgte foreslo Lien at mye av slåssinga skjer i konflikter fordi det er splittelse i kommunen.
- Hadde man reist på leirskole sammen med andre fra andre bygder sammen i ung alder, hadde man fått etablert vennskap og fått mindre slåssing når man kommer på videregående, sa Lien.
Høg trivsel
For det meste viste tallene at ungdommene har det godt i Rauma. De fleste trives på skolen og har godt forhold til foreldre, samt venner de kan betro seg til.
- Dette kan være viktige beskyttelsesfaktorer, faktorer som for eksempel kan være med på å hindre at man blir rusavhengig, sa Rita Rødseth fra KoRus.
Ungdata i Rauma 2016:
Undersøkelsen ble utført blant elevene i videregående skole i uke 19.
Med 133 svar var svarprosenten 72%, noe over 2013, med 128 svar (70%).
