Ikkevoldelige demonstranter lenket seg forgjeves fast for å berge Mardalsfossen. 40 år etter ble de feiret som seierherrer.
Endret: 21.06.2010 kl. 08:53
– Dere skrev verdenshistorie. Dette var første gangen borgerlig ulydighet ble brukt til vern av naturen, sa Nils Faarland under 40-årsmarkeringen på Eikesdalsvatnet i går.
Han var sjøl ikke til stede blant lenkegjengen som boltet seg fast foran anleggsmaskiner på Sandgrovbotn, 1.100 m oppe på fjellet mellom Eikesdalen og Romsdalen. Derimot var han redaktør for «Mestre fjellet», som i 1971 fortalte aksjonistenes historie.
Berget Rauma Ulvåa
– Kampen for å bevare de siste store fossefallene i Norge startet med tøffe nederlag. I Mardøla, i Innerdalen (S-T) og Alta. Men det følte til seier til slutt. En direkte konsekvens var at Verneplanen for vassdrag ble framskyndet i mange år.
Uten Mardøla-aksjonen ville aldri Rauma/Ulvåa blitt vernet, sa tidligere Venstreleder og statsråd i to Bondevik-regjeringer, Odd Einar Dørum (V). Han var landskjent leder av Unge Venstre da han i en drøy uke sluttet seg til Mardølademonstrantene i 1970.
– Et strålende øyeblikk i mitt liv. Jeg har aldri angret, sier Dørum til Romsdals Budstikke.
Feil helt
Både aksjonsleder Sigmund Kvaløy Setreng (75) og alle andre ble mottatt på rød løper da de gikk i land fra ferja i Eikesdal. De ble hedret som kjære venner av både eikesdalinger og eresfjordinger.
I riksmedia har professor Arne Ness ofte blitt feilaktig hedret som Mardølaaksjonens frontfigur. Dette skyldes det berømte bildet av Ness der han ble båret vekk av to politimenn da aksjonen sluttet. Bildet gikk verden rundt.
Nær seier?
– Da vi skjønte at politiet snart ville fjerne oss, ringte vi Arne Næss og sa at nå får du komme. Han og kona kom rett før regjeringa sendte minst 50 politimenn opp i fjellet i frykt for at anleggsvegen ikke ble ferdig før vinteren. Hadde det skjedd tror jeg vi ville vunnet.
Da politiet kom var det over på fem minutter. Arne Ness var ikke med på aksjonen bortsett fra i disse fem minuttene, smilte Kvaløy Setreng.
Hindret vold
Året etter Mardølaaksjonen oppsøkte han samene med NVEs hemmelige planer om å demme ned store deler av Finnmarksvidda. Dermed startet samarbeidet som førte fram til Altaaksjonen.
Taler etter taler ga Kvaløy Setreng og hans filosofi æren for at norske miljødemonstrasjoner ble ikkevoldelige, med et ørlite unntak.
Legetabbe
Sjøl går den ivrige fjellmannen nå rundt på krykker etter en legetabbe høsten 2008. – Jeg lå i koma i to måneder, sier Kvaløy Setreng til Romsdals Budstikke. Men hodet er like kunnskapsrikt og engasjert som for førti år siden.
– I 1969 startet vi en ikkevoldelig aksjonsgruppe (SNM) for å stoppe utbyggingen av noen av de største vassdragene i Norge. Våren 1970 dro jeg og ingeniør Lars Eie til Eresfjord og Eikesdal. Det ble kjærlighet ved første blikk.
Bortenstøtte
– Da aksjonen startet mandag 27. juli 1970, var vi bare ni stykker helt til det kom folk fra Eikesdal. Slik ble vi femti den dagen. Seinere kom mange SNM-ere, jazzfestivaldeltakere og andre utenfra som slutt seg til oss.
Daværende statsminister Per Borten (Sp) sa etterpå at han var helt enig med oss. Dette kunne han selvfølgelig ikke si offentlig den gangen, sier Kvaløy Setreng.
