Frykter akutt-tilbudet ryker

To år etter at akuttilbudet for barn og ungdom som sliter psykisk ble komplett på Knausensenteret, kan hele akuttilbudet rakne. Årsaken: Sparetiltak i Helse Møre og Romsdal.

Foto: Kjell Langmyren

Molde

Barn og unge fra hele Nordmøre og Romsdal har siden 1. april 2009 hatt et moderne behandlingstilbud i psykisk helsevern.

I det nye Knausensenteret i Molde holder psykisk helsevern for barne- og unge (BUP) til, med akuttmottak, fire sengeplasser og ambulante team som rykker ut til heimplassen når barn og unge får psykiske vansker.

Pålagt å spare millioner

Nå frykter de ansatte at tilbudet som er bygget opp, kan ryke. Ei arbeidsgruppe nedsatt av administrerende direktør Astrid Eidsvik i Helse Møre og Romsdal har fått pålegg om å peke ut områder der det er mulig å spare penger. 10 millioner kroner skal spares fra området helsetjenester til barn og unge.

Mange unge får hjelp

Akuttposten i psykisk helsevern for barn og unge gir hjelp til barn og unge som sliter med for eksempel atferdsvansker, selvskading eller selvmordsproblematikk, spiseforstyrrelser eller som sliter med alvorlig depresjon.

I morgen blir det kjent hvor direktør Eidsvik vil bruke sparekniven. De ansatte ved BUP akutt er redd tilbudene til barn og unge kan bli hardt rammet.

Tilbudet står i fare

- Ryker sengeposten ved Knausensenteret i Molde, ryker hele akuttilbudet til barn og unge i Molde, advarer Torbjørn Nilsen og Anne Margrethe Nødtvedt Sletten. De to er henholdsvis klinikktillitsvalgt i psykologforeningen og tillitsvalgt for legene i BUP i Kristiansund og i Molde.

Har idealløsningen

- Det blir helt feil å gi barn og unge et dårlige psykiatritilbud enn de har i dag. Signalene fra politikerne har vært at psykisk helsevern skulle trappes opp. Og særlig barn og unge skal ha et godt tilbud. Sparetiltakene fører til at det går motsatt veg. Vi har gjort nøyaktig det Helse Midt-Norge har ønsket; en stor poliklinikk, få senger og ambulante team som sam- arbeider nært med helsetjenesten og barnevernet i kommunene, forklarer Alle Margrethe Nødtvedt Sletten og Torbjørn Nilsen til Romsdals Budstikke.

Akuttilbudet i for barn og unge på Knausensenteret har 22 fagfolk. Sengeposten i BUP akutt hadde i fjor 68,7 prosent belegg. I Ålesund, der det er sengepost, men ikke det samme lavterskeltilbudet som i Molde, var beleggprosenten nokså lik Moldes.

- Hva er styrken til akuttilbudet for barn og unge i Molde?

- Vi har lav terskel for å få hjelp. Sitter det ei helsesøster i kommunen med ei jente som har selvmordstanker, kan helsesøstera ringe direkte hit. Vi rykker ut, eller tar imot jenta her. Man trenger ikke gå vegen via fastlegen som må søke jenta innlagt, forklarer Nilsen og Nødtvedt Sletten.

Samspill med kommunene

De understreker at måten psykisk helsevern for barn og unge er bygget opp på i Molde og Kristiansund, er det i full harmoni med det som er målet for samhandlingsreformen, der kommunene og spesialist- helsetjenesten skal samarbeide tettere.

- Hva er forskjellen med å sentralisere akuttilbudet og ha det slik det er i dag?

- Barn og unge som sliter psykisk, er ei sårbar gruppe. De har ikke store pressgrupper som går på barrikadene. Vi vet at barn og ungdom er sterkt knyttet til nærmiljøet; til familien sin, til vennene og til skolen. I stedet for at barnet og foreldrene må reise til en annen by, er det viktig å ha nærhet til helsetilbudet. Vi har ambulante team som reiser ut til kommunene når det trengs.

Burde heller styrkes

- Hvilken løsning ser dere for barn og unges psykiske helsevern?

- Alle er innstilt på å se om det er mulig å arbeide mer rasjonelt. Men det psykiske helsevernet for barn og unge burde heller styrkes enn svekkes. Bekymringen vår dreier seg ikke om fagmiljøene, men om at barn og unge vil få et dårligere tilbud dersom det skal kuttes 10–11 millioner kroner. Barn og unge skal ikke behøve å vente i uker eller måneder for å få behandling. Ved akuttposten på Knausensenteret kan man komme inn på dagen, sier Anne Margrethe Nødtvedt Sletten og Torbjørn Nilsen.