Ei gruppe foreldre går no saman for å sikre nynorskklasse på førstetrinnet ved Batnfjord skule i haust.
Endret: 13.04.2010 kl. 15:35
GJEMNES: I dag tek formannskapet stilling til opplæringsmål for Batnfjord skule.
Som kjent vart det nyleg i rådgivande folkeavrøysting fleirtal for at bokmål skal vere opplæringsmål ved skulen.
Mobiliserer.
Med utsikt til bokmål som sannsynleg opplæringsmål, har foreldre til kommande førsteklassingar no engasjert seg for likevel å få språkdeling og nynorskklasse på første trinn til hausten.
– Eg har sjølv hatt nynorsk som førstespråk, og vil gjerne at barna mine skal oppleve det same. Fleire foreldre har allereie sagt ja til å bli med på krav om nynorskklasse, andre har saka til vurdering, fortel Hilde Myrvang.
Skolestart.
Som mor til ein seksåring, meiner ho det er det beste for barna å lære nynorsk frå begynnelsen.
– Vi gler oss jo til skolestart uansett om dette går i orden eller ikkje. Men alle skal lære begge målformer, og då er det absolutt enklast å begynne med nynorsk. Bokmål lærer jo alle enkelt etter kvart, seier Myrvang. Om ein eventuell nynorskklasse vert ei lita gruppe, ser ho det som ein positiv bonus.
Minst 10.
Krav om eventuell språkdeling må komme frå foreldre til minst 10 elevar.
Rektor Mari Unhjem ved Batnfjord skule opplyser at når det gjeld første klasse, vil bokmål vere «standard» om det vert gjort politisk vedtak om dette.
– I så fall må foreldre aktivt krevje språkdeling for at det skal bli nynorsk som opplæringsmål, seier Unhjem.
Fristen for å melde inn ei slik gruppe er 1. mai.
Undersøking.
Skulen har også undersøkt kva ønskje foreldre til elevar som allereie går på skulen har om opplæringsmål:
– Dei aller fleste ønskjer at barna skal halde fram med den målforma dei er i gang med, seier Unhjem.
– Som før.
Avdelingsleiar for skole og barnehage i Gjemnes kommune, Terje Humstad, reknar med at Batnfjord skule i dei kommande åra vert språkdelt.
– Vi har i dag språkdeling; dei som kom frå Gjemnes skole har bokmål, dei andre nynorsk. Slik blir det nok vidare også, dermed vert det ikkje den store overgangen, seier Humstad.
Sjølv om namnet på skulen nok vert endra frå Batnfjord skule til Batnfjord skole om politikarane vedtek endring av opplæringsmål frå nynorsk til bokmål.
Diskuter denne saken
Innsendt av Spåkone 20.04.2010 12:52:24 Varsle!
Dersom foreldra ønskjer klassedeling, så må dei få lov til søkje om dette, utan å bli pålagt ansvar for kommuneøkonomi? Tykkjer det er trist når politikarar og andre går ut med at folk ikkje kan ønskje språkdeling, pga av kommuneøkonomien. Det er vel ikkje her ansvaret ligg? Og det har heller ingenting med å respektere valresultat. Valet er gjort, resultatet ligg der, og det blir bokmål som blir skulemålet heretter. Så no er det dei som ønskjer nynorsk for sine ungar, og må søkje om klassedeling, og det har dei all rett til. Det har i "alle år" vore klassedeling på enkelte trinn på Batnfjord skule, anten fordi at nokre har ønska bokmål for ungane sine, eller få mindre klassar. Kommuneøkonomien er ansvaret til politikarar og administrasjonen, det er dei som må ta grep. Å legge ned Gjemnes skule og Torvik skule, var ikkje så lønnsomt som "planlagt", så får vi sjå om det kjem betre forslag på bordet når vi kjem under fylkesadministrasjon.....
Innsendt av Bokmål i farta 20.04.2010 12:47:17 Varsle!
Jeg skjønner ikke at det ikke kan godtas at folket har talt. Det ble et flertall for bokmål og da skal det tas til følge. Sånn er det bare. For dere som mener at dette blir så dyrt for kommunen, kan dere ikke sammtidig som dere regner på dette, se om det er andre plasser det kan spares penger også?
Innsendt av Bjørn Ørn 16.04.2010 18:05:41 Varsle!
Mange desperate folk her som prøva å sett te sides folkeavstemning fær at ho ikkje støtta synet dem sjøl har. Makanj te fjas! No e det bokmål så gjeld på samme vilkår så nynorsk regjerte tilnear. Grett nok at folk lere bokmål uansett, men vi skull no haft berre ett skriftspråk i ta littje landet her.
Innsendt av sebastian 14.04.2010 18:28:03 Varsle!
Med tanke på den økonomiske situasjon i Gjemnes kommune bør kommunestyrerepresentantene vurdere om de strengt tatt skal ta denne folkeavstemmningen til følge. Det koster som kjent en del penger å endre målform. Og de pengene kan sikkert brukes bedre. De som har bokmål som hovedspråk med seg, vil uansett få fortsette med dette.
Det ble et klart flertall for bokmål, noen vil si desverre. Men det er også ett faktum at det var mest bokmålstemmer fra tidligere Gjemnes Yttre. Og det er ikke umulig at det var andre motiv enn språkengasjemang som ligger til grunn for resultat og valgdeltakelse der. For andre deler av Batnfjord skolekrets var det forøvrig flertall for nynorsk.
Innsendt av Økonomen 14.04.2010 20:13:17 Varsle!
Interessant det du nevner om kostnader, hva er nå det? Viktig å være klar over at årskullene på denne skolen er små, omkring 20 i snitt pr klassetrinn. Altså ingen grunn til å dele klassene med unntak for et og annet 1. trinn. Men i Batnfjord er det nå blitt språkdelte klasser i alle trinn.
Dersom alle skulle gå over til bokmål ville nok dette bety et par hundre tusen kr til investering i nytt undervisningsmateriell. MEN, dette ville også innebære at det ikke eksistererte språdelte klasser lenger, en besparelse på omkr. 2 mill. kr pr år! Dette pga. sparte kostnader for alle ekstratimene til språkdeling. Og dette ville være en "gevinst" som kommer hvert år i kommunebudsjettet.
Alternativet er å spare seg for "filleinvesteringen" i bøker, og dermed fortsette å dra på denne flermillionerskostnaden, sammen med alt det andre som totalt vil koste denne kommunen 10 mill i underskudd i inneværende år.
Dersom man klarte å bli enig om en rask overgang til bokmål, ville altså kun dette tiltaket bedre kommunebudsjettet med flere prosentenheter!
Innsendt av leif s 14.04.2010 20:48:02 Varsle!
neppe bli noen rask overgang til bokmål. Alle som har startet opp med nynorsk har krav på å fortsette med det, om det så blir bare en i hver klasse. I beste fall kan årets førsteklasse bli en ren bokmålsklasse.Men som vi ser i artikkelen over, er dette slett ikke sikkert. Mange foreldre er bevisst på den fordelen det er å ha nynorsk som hovedmål. Og det er ikke sikkert de anser folkeavstemmningen som tungtveiende nok til å ta hensyn til denne. Spesielt ikke med tanke på hvor geografisk betinget stemmegivningen var.
Innsendt av S E S M 14.04.2010 06:42:35 Varsle!
De "dannende" i fra de Ytre grenser som det her antydes har faktisk på lik linje som selve "Adelen" i de Indre grenser samme Stemmerett !
Innsendt av Bokmål 13.04.2010 23:20:42 Varsle!
Det er jo nylig avholdt en folkeavstemming i kommunen hvor det ble et flertall for Bokmål, derfor mener jeg det er rett å endre navnet fra nynorsk til bokmål. Derav Batnfjord skole. Hver nå såpass å ta inn over dere at det er Bokmål som er den nye Hovedmålfora i Bantfjord Skole.
Innsendt av sebbe 13.04.2010 23:50:35 Varsle!
Dette kunne berre kome frå ein bokmålsbrukar.
Innsendt av leif s 13.04.2010 15:01:50 Varsle!
Bortsett frå enkelte i "de mer dannede lag" i Gjemnes Yttre er det vel lite tvil om at dei aller fleste i Gjemnes seier skule. Det er difor ikkje nødvendig med noko navnendring. Dessutan vil mange framleis ha nynorsk som hovedmål ved Batnfjord skule. Det er ikkje,slik som mange har trudd, at ein no er kvitt nynorsken. Og det er berre 4 år til vi kan ha ei ny målrøysting.
Innsendt av Spåmann 19.04.2010 14:04:32 Varsle!
Det er 5 år til ein kan krevje ny målrøysting, og der er diverre særs sjeldant at nynorsken slår ut bokmålet i ein etablert bokmålskrins - truleg må ein tilbake til 1990. No får bokmålet fem år på å etablere seg, så det er såleis lite truleg at nynorsken kjem attende som skulemål i denne krinsen. Sjå: http://nn.wikipedia.org/wiki/M%C3%A5lr%C3%B8ystingar
