KISS i Trondheim

De malte veteranrockerne returnerer til Norge for åttende gang. Denne gangen besøker de Trondheim og Oslo.

Det var åttende gang KISS besøkte Norge. Gene Simmons, Paul Stanley, Eric Singer og Tommy Thayer inntok tirsdag kveld parkeringsplassen ved Lerkendal stadion. Rundt 10.000 mennesker i alle aldere møtte opp for å se og høre det største showet innen rock (like etter inspirasjonskilden, Alice Cooper). Jeg gikk hjem med et minne for livet og gitar plekter fra Gene Simmons og Paul Stanley.

Tidlig ute

Det ble klart allerede i fjord at KISS skulle besøke Trondheim og Oslo på deres ”Sonic Boom Over Europe: From The Beginning To The Boom” turne. Jeg, som blod fan, fikk tak i min billett allerede to dager før de ble lagt ut til det vanlige publikum, som KISS Army medlem. Billettene har i mange måneder vært innrammet i ei bilderamme, drøyt 50 ganger så stor som selve billetten.

En stor opplevelse for store og små

Jeg og faren min dro på konserten sammen. Han har i likhet med meg, ikke sett KISS live før, men han var veldig lei seg da han ikke kunne dra med søskenbarna sine på konsert på slutten av 70-tallet.

Vi kjørte oppover til Trondheim på tirsdag morgen og sjekket inn på hotellet i ett tiden på ettermiddagen. Siden jeg ville ha den beste plassen, nemlig forrest, gikk jeg fra sentrum til Lerkendal og satt i kø fra halv to, fem timer før de åpnet portene.

Først i køen

Da jeg kom til Lerkendal i halv to tiden var det rundt 10 stykker der fra før. Jeg valgte å sosialisere meg med seks stykker som satt rett utenfor portene. En av dem var Emil Beitland fra Stjørdal i Nord-Trøndelag som jeg tok meg en liten prat med.

- Har du vært på KISS-konsert før?

- Ja, jeg så dem på Koengen i Bergen i 2008.

- Hvem er din favorittperson fra KISS?

- Gene. Gene Simmons. Litt overlegen personlighet, men han er fortsatt artig.

- Hvor lenge har du vært fan av KISS?

- Hele livet. Jeg må si hele livet.

- Du var vel fire år gammel når du sto foran tv-en og spile luftgitar, kommenterer moren hans.

- Hva er din yndlingssang/plate av KISS?

- Den er litt vanskelig. Jeg må si at Psycho Circus (1998) og Dynasty (1979) er mine favorittplater.

Emil står ei stund og tenker. Enhver KISS fan ville gjort det samme.

- Creatures of the Night (Creatures of the Night, 1982) og Psycho Circus (Psycho Circus, 1998) må være mine favorittlåter fra KISS.

- Spiller du i band selv?

- Ja, jeg spiller gitar og synger i bandet ”Tripolis”. Du kan godt skrive myspacen vår i den artikkelen din, og, hinter Emil om. Myspace.com/rancidslaughterhouse

Kaos i køa

Da det var kommet godt over 100 folk, annonserte den ene sikkerhetsvakten at det var en annen inngang for de under 18. Det silte ut barn og foreldre fra den store folkemengden med en gang. Ved den andre inngangen var det mye pressing og småprating den siste timen før portene åpnet. De fleste sto klare med en delvis avrevet billett. Pulsen steg og vi planlagte hvordan vi skulle kapre de forreste plassene. Klokka nærmet seg 18.00, som var da portene skulle åpne, og noen begynte å telle ned ifra ti. Mesteparten hang seg raskt på. De åpnet fortsatt ikke portene. Vi sto en intens, nervøs, spent og pressende halvtime ekstra før de åpnet portene. Jeg var en av de ti første til å slippe forbi vaktene. Det tok ikke mer enn fem sekunder å springe de 200 meterne fram til scenen.

Pengeproblemer

Uka før konserten hadde RBK informert på nettsiden sin at det ikke var mulig å betale med kontanter på konserten. Da jeg skulle investere i diverse KISS salgsvarer før konserten ble jeg opplyst om at man bare kunne betale med kontanter, og ikke kort. Jeg hadde i tillegg lagt igjen alt av kontanter hjemme før jeg dro. Etter å ha spurt på to foretninger i nærheten om jeg kunne ta ut kontanter, uten hell, ble jeg dirigert til en bensinstasjon noen hundre meter unna. Det var heldigvis en minibank der hvor jeg fikk tatt ut nok kontanter for dagen. Dårlig av RBK å feilinformere om sånt. Jeg tror det trakk litt ned på salget.

Varme trøndere

Det var relativt fint vær hele dagen. Delvis overskyet, men sola skinte som bare det. Det var ikke mange boblejakker å se, men heller ikke mange bare overkropper.

Til tross for været måtte KISS fortsatt ha et oppvarmingsband. Det første oppvarmingsbandet som ble lansert var Wolfmother fra Australia, men de måtte melde avbud på grunn av sykdom. Etter det ble Stage Dolls og Audrey Horne bekreftet som oppvarmingsband.

Det var litt usikkerhet om hvem som egentlig skulle spille, for de ble bekreftet av forskjellige kilder her og der, så man måtte egentlig bare vente og se.

Ganske nøyaktig klokken halv åtte (en halvtime før skjema) gikk trønderrockerne i Stage Dolls på scenen og spilte gamle klassikere til enorm allsang. Det ble god stemning da de spilte ”Still in love” fra deres selvtitulerte album fra 1988 og ”Love don’t bother me” fra ”Stripped”, anno 1991. Vi så ikke noe til Audrey Horne den kvelden.

Det varmeste bandet i verden

Etter diverse klassisk rock over anlegget ble det stille og det store forhenget med KISS logoen på, som hang foran scenen, datt ned uten noe forvarsel. På den gigantiske skjermen viste de en intro-film av KISS. Publikummet jublet. Ropingen og jublingen ble høyere. Eric Singer fant plassen sin bak trommene. ”Alright, Trondheim! You wanted the best, you got the best. The hottest band in the world, KISS!” Like etterpå ble scenen fylt med røyk og inntroen til ”Moderen Day Delilah”, fra det nye albumet ”Sonic Boom” fyller Lerkendal. Gene Simmons, Paul Stanley og Tommy Thayer kom til syne bak trommesettet på en plattform som ble heiset over trommene. De speidet utover publikum imens de nærmet seg scenegulvet. Det var helt uvirkelig. Jeg trodde faktisk ikke at det var sant, det halve minuttet de ble løftet ned på scenen.

Fast rutine

Selv om de har et relativt nytt sceneshow og nye kostymer til denne turneen holder fortsatt Paul Stanley på sine faste replikker. Etter ”Moderen Day Delilah” spør han publikum: ”Is everybody feeling good?” til stor respons fra hele Lerkendal. Jeg kunne til og med stå og si det han sa sammen med han siden det er så lite variasjon av replikkene hans. ”We have been waiting a long time to come see you, Trondheim!”

De kjørte videre med den nokså ironiske klassikeren ”Cold Gin” (sunget av avholdsmannen Gene Simmons) fra deres selvtitulerte album fra 1974. Etter det var det ”Let me go, Rock & Roll” og ”Firehouse” som sto for tur, med den ikoniske flammesprutingen til Simmons på slutten.

Stødig program

De sendte både gamle, mimrende fans og unge og lovende fans på en tur gjennom deres største slagere, som for eksempel ”Crazy, Crazy Nights”, ”I was made for lovin’ you”, ”Detroit Rock City”, ”Love Gun”, ”Rock and roll all nite” og deler av ”Whole lotta love” av Led Zeppelin og ”Won’t get fooled again” av The Who.

De dro også til med ”I’m an Animal” og ”Say yeah” fra nye ”Sonic Boom” til god respons. ”Say yeah” er en av sangene som hadde høyest allsangfaktor blant trønderne. ”Let me hear you say yeah, Trondheim!”, roper Stanley.

Så vel som nye sanger, trådde ferskingen Tommy Thayer (overtok for Ace Frehley i 2002) til med ”Shock me”, framført av Ace Frehley og Eric Singer med ”Beth” som originalt ble framført av Peter Criss. Den nest siste sangen de spilte var ”God gave rock & roll to you II”. Under det innslaget viste de bilder av gamle albumcover, gamle bilder av bandet da Criss og Frehley fortsatt var med dem og bilder av tidligere KISS trommis, Eric Carr, som gikk bort i 1991 etter å ha slitt med kreft. Det var den sterkeste opplevelsen under konserten.

De avsluttet med den klassiske ”Rock & roll all nite” akkompagnert av heftig allsang og flere konfettikanoner som fylte hele Lerkendal med små, hvite papirbiter.

Oppsummering

Konserten får terningkast seks med tanke på pyroshowet, men jeg synes de kanskje kunne gjort noe bedre på scenen selv om Simmons nærmer seg 61 år og Stanley ble 58 år gammel i januar. Det ble mindre hopping og dansing fra Stanleys side på grunn av problemer med hoftene. Det fysiske trekker derfor litt ned på terningkastet. Men sett at jeg aldri har sett noe liknende før, var det kjempebra. Terningen lander derfor på fem.