Humoristisk oppgjør med festival og jazzpoliti

Surrealistisk eventyr i Alexandra-kjelleren.

5

Willy Nickerson's Egg

Tommy Mars (keyboard), Terje Strømdahl (forteller), Arthur Barrow (gitar og bass), Arild Andersen (bass), Rob Waring (vibrafon), Håkon Mjåset Johansen (trommer) og Jon Larsen (gitar).

Alexandra-kjelleren mandag kl. 22

300

Moldejazz

På tross av gammel feide med Moldejazz var ikke piggene ute i et humoristisk oppgjør med festival og jazzpoliti. I Alexandra-kjelleren mandag kveld var det eventyrstund for voksne. Det var et surrealistisk eventyr, fortalt av skuespiller Terje Strømdahl, akkompagnert av musikk fra artister i verdensklassen.

Surrealistisk

Noen stor overraskelse er det ikke at Jon Larsen, mest kjent som kapellmester og gitarist i Hot Club de Norvege, lager et surrealistisk eventyr om pinnsvinet Willy Nickerson. Han startet sin kunstneriske karriere som kunstmaler av Salvador Dali-aktige bilder. Og historien minnet om den den type kunst. Og fylt med masse humor.

Zappa-musikere

Jon Larsen er gammel Frank Zappa-fan, så da han skulle tonesette eventyret han hadde skrevet om Willy, fikk han med seg Zappa-musikerne Arthur Barrow og Tommy Mars. Han hadde da allerede jobbet med dem i bandet News from Mars noen år.

Tommy Mars har skrevet musikken sammen med Larsen og skuespiller Terje Strømdahl ble hyret inn for å være forteller.

Terje Strømdahl

Og i går ble dette presentert på Moldejazz. Terje Strømdahl satte seg godt til rette i en behagelig stol framme på scenen i Alexandrakjelleren, og fortalte med innlevelse om da Willy oppdaget bassens herlige forførelser. Og så gikk det slag i slag fra da Willy ble arrestert av jazzpolitiet, til han rømte til sigøynerleirene i Romania (er det lov å si gøyner i disse dager?) hvor han fornærmer dem ved å spille musikken deres iblandet sin egen.

Forkledd Molde

Willy blir med i et band og drar til jazzfestivalen, som er knutepunktfestival, og som ligger i den idylliske fjordbyen med høye fjell rundt. Her er festivalsjefen og jazzpolitiet på bølgelengde og når det store egget skal bygges i en bakgård i byen blir Willy invitert dit for å få en pris. Men det hele er et plott for å bli kvitt ham...

Det er ikke til å legge skjul på at Jon Larsen i mange år hadde en disputt med tidligere ledelse i Moldejazz. Og den siste delen av historien er Larsens oppgjør med dette. Men siden han er invitert til festivalen nå er det tydeligvis ikke et bitter oppgjør.

Det syntes heller ikke publikum, som lot seg rive begeistret med. De kom med både latter og «awwww»-utrop når det ble trist. Terje Strømdahl spilte på det, og improviserte med å kommentere på utfallene fra publikum, akkurat som musikerne improviserte.

Keyboard maestro

Musikken ble brukt til å understreke Willys opplevelser, og det var mer soundtrack en enn ren konsert, hvor det ble mer bruddstykker og akkompagnement av Strømdahls fortellerstemme. Men det var også partier hvor musikerne fikk skinne og vise hva de var gode for. Noe som ble møtt med voldsom applaus fra de frammøtte.

Jon Larsen selv trakterte gitar og deltok livlig i historien med diverse lydeffekter og ansiktsuttrykk. Den av musikerne som fikk utfolde seg mest var den gamle keyboardisten til Frank Zappa, Tommy Mars, som også har vært med og skrevet musikken. Fingrene hans danset over det fantastisk lydende hammondorgelet og Rhodes-pianoet han stod bak.

Vakkert gitarspill

Jeg savnet Arthur Barrow i løpet av forestillingen. Han trakterte både el-bass (Arild Andersen spilte akustisk bass) og gitar, men jeg syntes han var gjemt, både fysisk og musikalsk.

Men da siste kapittel og epilogen var lest opp vandret musikerne inn i en jam-session som var i grenselandet prog ala Genesis og Pink Floyd. Da fikk han endelig vist hva han var god for. Det var vakkert, men jeg var glad at jazzpolitiet fra eventyret ikke kom inn i lokalet med de SS-formede pennene sine akkurat da.

Forestillingen går også tirsdag og onsdag, klokken 17.