Parodienes mestere

Les anmeldelsen av Ylvis-konserten her!

«Dyre jakker» Bård og Vegard Ylvisåker med musikere og dansere skapte latter og fest på sin fjerde stopp på Norgesturneen. Nordfjordeid, gled dere! Foto: Erik Birkeland

5

«The Expensive Jacket Tour»

  • Vegard Ylvisåker (vokal, gitar, saksofon)
  • Bård Ylvisåker (vokal)
  • Tarjei Strøm (trommer)
  • Jonny Sjo (bass)
  • Karl Oluf Wennerberg (perkusjon)
  • Stein Austrud (tangenter)
  • Lars Bleiklie Devik (tangenter)
  • Johannes Groth (gitar)
  • Frode Vassel (vokal)
  • Viola Bjelland (vokal)
  • Hanna Gretland (vokal)

Romsdalsmuseet

5 673

Kultur

Debatten gikk het da Moldejazz-sjef Eriksson booket The Fox-stjernene, reyv- og komikerduoen Ylvis, som årets trekkplaster på Romsdalsmuseet. For er de egentlig musikkartister? De er jo først og fremst komikere, om enn med musikalsk revy som spesialitet.

Men om hensikten var musikalsk folkefest, gjorde Ylvisbrødrene med sin «Expensive Jacket Tour» kritikerne til skamme.

Utekonsert-artistene har gjennom åra framført rock og rap, pop, hip hop og elektronika. I går fikk vi rock og rap, pop, hip hop og elektronika. Framført med solid kvalitet av kompetent band og dyktige dansere.

For det er hevet over tvil at duoen er musikalsk. Du kan ikke leke med musikksjangrene slik de gjør uten godt utviklete musikalske evner. Og godt utviklet sjølironi og humor.

Flammende tall på storskjerm telte ned, før Ylvis med orkester inntok musset med et par heftige rockelåter. Så kom de på rad og rekke, velkjente, vittige låter fra musikkvideoene, mange fra «I kveld med Ylvis»: 

Her var The Ting Tings «That's Not My Name»-parodien «Jeg heter Finn»; «Work it» – en parodi på seksualisert rap der Ylvis beskriver et sentralt organ med utdypende medisinske termer; før poplåta «Massachusetts», der en bøtte burgere ble kastet ut til publikum, alt med fullt band og dansere. 

Så tusler en krølltopp med rundlett oppsyn ut på catwalken og synger sårt «I'll Never Be a Star». Med det får den ukjente tredje bror Ylvisåker–Bjarte–sine «five minutes of fame».

Vittig var videoen «Air Horn Classics» der norske artister alle erstatter den samme tonen med lufthorn. Hvor får de ideene fra?!

Unge Kristine fikk nok årets opplevelse da hun slapp opp på scena og besynges med «You Raise Me Up» av Josh Groban-look alike Vegard med hodet i fanget hennes – forhåpentlig uten at hun fikk mén av støtet i toghornet bak seg ...

Funky «The Cabin» var bru til Bårds soloentré i kvit dress og stemningsfulle «Molde canticle» på saksofon, før skinnkledde kosakker presenterte «Janym–Big in Kirgisistan».

Elektronika Kraftwerk-parodien «Tissemann» brakte oss til «skiltet» på Averøya, der proffe og ikke så proffe sangere trådte til som «live aid-kor» – Sondre Lerche, Solveig Slettahjell og Knut Marius Djupvik inkludert.

«Stonehenge» og en rocka «Egeland» kom dessverre ikke til sin rett siden det på slutten var vanskelig å oppfatte tekst.

Ett nummer burde vært droppet på en konsert annonsert som familievennlig. Kontrasten «Pie Jesu» og «blodig» voldsscene i sakte kino er absurd komikk for voksne, men må ha vært skremmende for små barn.

Men ellers – med ekstranummeret The Fox som partytriggende punktum, var en festkveld med mye latter, god stemning og lekende musikk til ende.