Siste natt med jazzsjefen

Vi skygget Jan Ole Otnæs under hans siste døgn som leder av Moldejazz.
Kultur

Kl. 06.53: Jan Ole Otnæs ankommer Reknesparken for Break of Day in Molde. Litt trøtt siden han var på fest på Plassen og danset til Lemaitre fra midnatt og ut. Før konserten slår han av en prat med folk, og vi snakker om tidligere Break of Days, spesielt den som var dagen etter Anders Behring Breiviks herjinger. Uti konserten med Trondheim Voices lyser sjefen opp og peker: - Nå kommer pinadø meg sola!

Kl. 08.30: Morgenmøte med jazzledelsen. Otnæs og markedssjef Hans-Olav Solli er glade over at de har brutt koden for Plassen, og at den har blitt en suksess. De er også kjempefornøyde med årets Artist in Residence, Jason Moran. Etter en kort oppsummering blir den kommende dagen og pressekonferansen om rikets tilstand forberedt.

Kl. 11.00: Vi haster av gårde fra Plassen og til Alexandra hotell hvor pressekonferansen skal foregå. Styreleder Ingrid Kvande er med og snakker i telefon det meste av veien. Festivalsjefen er nå betraktelig roligere enn han var for noen øyeblikk siden. - Jeg fikk nå de siste billettallene, sier han og er strålende blid.

Kl. 11.04: Pressekonferanse. Ingrid Kvande innleder og forteller om økonomien og billettsalg. Otnæs overtar etterpå og snakker om det kunstneriske, og hvor fornøyd man er med Plassen og Jason Moran som Artist in Residence. Det er stort sett de gamle ringrevene av journalister som er til stede, og alle er enige om at det har vært en fin festival

Kl. 12.08: På vei fra pressekonferansen stikker vi ned i Alexandrakjelleren for å høre litt på Jason Moran på festivalakademiet.

Kl. 12.28: På vei ut fra Alexandrakjelleren treffer vi Rainer Kern fra Enjoy Jazz i Manheim i Tyskland. Han skal reise og Jan Ole og han utveksler noen ord og en klem. - Han er en del av nettverket vi har og et eksempel på at andre festivaler besøker oss for å lære, og utveksle erfaringer, sier Otnæs mens vi haster mot Plassen. - Det er også et traineeprogram i gang, forklarer han.

Kl. 12.34: Barneforestillingen Lyden av Munch. - Jeg vil gjerne se noe fra barneprogrammet, siden jeg har gått glipp av alle de andre forestillingene denne uken, sier Otnæs.

Kl. 13.10: Vi er på vei for å få oss noe mat, men telefonen ringer. Det er uklarheter om antall billetter som kan legges ut til salg til Alexandraparken, og Otnæs må på kontoret for å ordne opp.

Kl. 13.30: - Jeg er sulten, sier Otnæs. - La oss gå og ta en burger, det har jeg ikke fått gjort i det hele tatt denne uken. Vi går til burgerutsalget foran Alexandraparken. På vei dit treffer vi Ken Ackering som er Artistic Director for Coastal Jazz i Vancouver. - Han er en av mine beste venner, sier Otnæs mens vi ser burgermålet nærme seg. - Vi er jevngamle, har vokst opp med den samme musikken og når vi er på treff med andre festivaler er det vi som går på alle klubber og konserter sammen.

Kl. 13.48: Mens vi sluker i oss burgerne på vei tilbake på Plassen møter vi arbeidsminister Annikken Huitfeldt rett foran inngangen. Klemmer blir utvekslet.

Kl. 13.58: Vi setter oss ned på galleriet på Plassen for å se Maria Kannegaard. På spørsmål om det stort sett blir bruddstykker av konserter for ham som sjef, svarer han bekreftende. - Men av og til får jeg tid til å se en hel konsert, slik som nå.

Kl. 15.20: Backstage på Maria Kannegaard. Otnæs gratulerer musikerne og slår av en prat. På vei ut er det flere henvendelser på sms og telefon som må besvares. - Nå vil jeg hjem og ta en hvil og en dusj, sier Otnæs. Journalisten følger eksempelet, men går hjem til seg selv.

Kl. 17.50: Vi møtes igjen i Rådhussalen. - Dette blir den andre ordentlige middagen min denne uken sier Otnæs. Den inntas sammen med samboer Tone Germaine Martinsen, sistnevntes datter Marte Germaine Martinsen og Ken Ackering fra Canada som dukker opp igjen. Vi inntar mat fra Calle Feght og utveksler historier om artistmøter. Otnæs forteller om da han møtte Clint Eastwood, som sitter i styret i Monterey Jazz Festival og da Tone og han møtte Quincy Jones.

Kl. 20.05: Vi går til Plassen. Otnæs skal gjøre noe kontorarbeide og forberede seg til å introdusere Jason Moran i kirken på kvelden. - Dette er faktisk en uvanlig rolig dag, sier han. - Det er litt mindre på programmet enn vanlig. Vi blir sittende på kontoret hans og snakke om livet.

Kl. 20.55: Jazzsjefen vil jazze litt mer, så vi går og får med oss tre kvarter av konserten med Petter Wettre og Jason Rebello.

Kl. 21.50: Tilbake på kontoret. Mer forberedelser til kirkekonserten, samt billettdiskusjoner. Noen stikker hodet inn døren og kommenterer at Otnæs har pyntet seg fint. Er det fordi det er siste dag? - Det er bare en svart jakke, sier Otnæs.

Kl. 21.58: Vi tar heisen ned for å få med oss litt av Beadybelle. Konserten begynner tjue minutter etter tiden så vi får bare med oss to låter før vi må haste til kirken

Kl. 22.35: På vei til domkirka stopper Otnæs opp ved Rød og takker flere frivillige for joben de har gjort. Mens vi haster videre snakker vi om hjemplassen til journalisten, Fauske, hvor Jan Ole Otnæs faktisk er født og tilbrakte mange ferier.

Kl. 22.45: Vi snakker med Jason Moran og Alicia Moran før konsertstart. Otnæs har tatt med seg Jason Morans album «Artist in Residence» fra 2006 for å få signatur fra dem begge. Selv festivalsjefer har en fanboy inne i seg.

Kl. 23:00: Jan Ole Otnæs introduserer sin siste konsert noensinne som festivalsjef, og får rungende applaus fra publikum.

Kl. 00.15: Kirkekonserten er over, og folk står i kø for å gratulere og takke Otnæs for innsatsen som festivalsjef. Det vanker klem fra Jason Moran.

Kl. 00.45: Vi går til Plassen, sammen med festivalsjefens samboerske, Tone. Vi nyter noen øl sammen med Ken Ackering fra Vancouver.

Kl. 01.48: Jan Ole Otnæs’ siste festivaldag som sjef er over. - Men vi har en stor oppryddings- og nedriggingsjobb i morgen, sier han. Men når den er over, er han ikke lenger festivalsjef i Molde. Ny jobb på Den Nasjonale Scene i Oslo venter. Jazzsjefen fra 2001 til 2013 og journalisten skiller lag og sier god natt. Han forlater Plassen, et bygg han selv var med på å realisere. Otnæs har dermed sikret seg en plass i Molde bys historie. God natt og lykke til videre!