Hos Knutsen, Ludvigsen og Grevlingen går livet sin vanlige sedate gang.
Helt til Knutsen våkner av at de har fått besøk i tunnelen, og de blir dratt inn i et redningsoppdrag.
De aller fleste, uansett alder, har et forhold til Knutsen & Ludvigsen.
Duoen holdt det gående fra 1969 til 1986 med plater, teater og bøker.
Film ble det også, heller dårlige «Knutsen & Ludvigsen» fra 1974.
Selv etter oppløsningen var det ikke slutt, en rekke gjenforenings, og oppløsningskonserter fulgte.
«Knutsen & Ludvigsen og den fæle Rasputin» skildrer gutta i tunnelen akkurat som vi husker de. Filmskaperne har klart å overføre duoens smått anarkistiske og absurde verden til lerretet uten å miste noe på veien.
Knutsen & Ludvigsen har myntet stoffet sitt hovedsaklig til barn, men det har alltid vært noe til de voksne også. I filmen er også det meste myntet på de minste, men det er mye som går over hodet på de, og er beregnet på voksne, noe smått og subtilt, men det treffer godt.
Når det kommer til animasjon og historiefortelling snakker vi ikke Hollywood-nivå.
Animasjonen har mindre detaljer og fortellingen har mindre flyt.
Ikke så rart, vi snakker om en gigantisk budsjettforskjell.
«Knutsen & Ludvigsen og den fæle Rasputin» er likevel ikke en fattigmannsutgave av en pixarproduksjon. Både animasjonen og fremdriften funker utmerket, litt annerledes er det, men begge deler er kledelig røft i kantene.
Barneplater er ofte så som så kvalitetsmessig, heldigvis finnes det unntak, og Knutsen & Ludvigsen var et av de. Både Øystein Dolmen (Knutsen) og Gustav Lorentzen (Ludvigsen) var habile musikere og låtskrivere. Både tekst, melodier og komposisjon holder et høyt nivå. Å spille i bandet til Knutsen og Ludvigsen ga cred i musikermiljøet.
Derfor er det litt synd at musikken ikke er mer fremtredende i filmen.
Hovedvekten er lagt på historien og ikke musikken. Vi får selvsagt noen klassikere, men litt færre enn forventet. På den annen side fungerer historien og det smått absurde så bra for seg selv at det ikke blir noe stort savn.
«Knutsen & Ludvigsen og den fæle Rasputin» vil bli en kinosuksess.
Filmen har noe for små og store, og i tillegg til å glede gamle fans vil den garantert også kapre nye. (Med et mulig unntak av bergensere, de blir ikke særlig godt fremstilt, tenk canadiere i «South Park», men til gjengjeld sørger de for noen virkelig gode øyeblikk).
