Stiller ut frukt som råtner

I et glassterrarium fylt av bugnende frukt forsøker kunstner Ingwill Gjelsvik å redde det som ikke reddes kan. Med humor. Og med alvor.

Håpløst prosjekt I terrariet, som har kattesand i bunn og innebygd kjøleaggregat, bygger kunstner Ingwill Gjelsvik opp et overdådig stilleben av frukt. Hvor lenge frukten vil vare, vet hun ikke. Det er en del av prosjektet å finne ut. Kunstneren viser også ut et titalls tegninger i sort/hvitt og et stort, fargerikt collage.  Foto: Vera Henriksen

Kilovis med epler Ingwill Gjelsvik har handlet frukt direkte fra engros for å sikre at den er ferskest mulig. Og anslår det blir frukt for 5.000 kroner i terrariet.  Foto: Vera Henriksen

Kultur

– Jeg er opptatt av å forstyrre tanken om det opplagte. Alt i naturen endrer seg og forgår. Dyr og mennesker, sier Ingwill Gjelsvik, og går nærmere  et stort collage. Ved første øyekast et eneste stort, overdådig fruktfat.

–  Men ser du nærmere etter, finner du moreller og epler som er forsøkt reparert med nål og tråd. Helt surrealistisk, selvsagt, sier kunstneren, som opprinnelig er fra Telemark, men har bodd på Bøler i Oslo i 25 år.

– Men hvorfor?

– Jeg bruker surrealistiske grep for å vekke noe i folk. Det skal se vakkert ut, men det er en moralsk tanke bak. Jeg gjør det ofte med humor, men det ligger alvor bak, forteller Gjelsvik.

Vakkert og urovekkende

Nettopp kombinasjonen av det etiske og estetiske er grunnen til at Kunstsenteret antok Gjelsviks søknad om å stille ut.

– Det er skjønnhet i arbeidene hennes, men samtidig noe urovekkende. Som gjør oss nysgjerrige på hva som ligger bak, hva som er historien, sier Kristin Mandt-Heim, daglig leder ved Kunstsenteret.

– Kunstneren har et veldig spennende konsept. Noe slikt har vi aldri vist fram før, sier Mand-Heim, og legger til at det i løpet av perioden også blir barneverksted.

Tegning er Gjelsviks viktigste teknikk, og hun tegner både for frihånd og fotobasert ved hjelp av lysbord. Hun har flere ganger besøkt kollega Heidi Rogndal på Veiholmen på Smøla,  og er også innkjøpt av barneavdelingen ved sjukehuset i Ålesund; da med tre svært detaljrike arbeid i sort/hvitt.

– Men i Molde har jeg aldri stilt ut før. Det er jo ønsket om å komme ut til flere med kunsten som gjorde at jeg ønsket meg hit, sier Gjelsvik.

Overdådige stilleben

Gjelsvik er inspirert av stillebenmaleriet fra 16- og 1700-tallet.

– Særlig vanitas-maleriet var en moralsk påminnelse om alle tings forgjengelighet, sier Gjelsvik.

I bunn for kunstuttrykket ligger Gjelsviks eget samfunnsengasjement og forhold til natur og dyr.

– Det begynte med min egen hund, som led av hormonforstyrrelser og ikke oppførte seg som forventet. Mange ville nok avlivet den. Den ga meg mye jobb og frustrasjon, men lærte meg også mye. Etterhvert fikk jeg kontakt med miljøet i Noah, og jeg har jobbet aktivt i dyrevernaktivistorganisasjoner. Og jeg er veganer, forteller Gjelsvik, som også har tegninger der pelsbruk er tema.

– Jeg har tegnet pelsen, formet som en pelskrage, tilbake til naturen. Der den hører hjemme. For vi trenger egentlig ikke pels, gjør vi vel?