MOLDE: Kan tre litteraturkritikere som diskuterer norske trendsettende og avgjørende bøker og forfattere fenge Molde-publikum en vanlig mandag? Tilsynelatende ja.

Frode Helmich Pedersen, Janneken Øverland og Bjørn Ivar Fyksen møtte mandag kveld publikum for å diskutere emnet «norsk litterær kanon» i regi av Molde bibliotek, og rundt 80 fant vegen til Teatret Vårt – noe arrangøren var godt fornøyd med.

Er norsk kanon i ferd med å dø?

Men hva er kanon? Janneken Øverland, litteraturhistoriker og tidligere forlagsredaktør i Bokklubben Dagens Bok, utdypet begrepet slik;

– Fra latin bare «rør», «rett stang» eller «rettesnor», i overført betydning altså retningsvisende for noe absolutt, som «kanonisering» innenfor.

I dag er det skolen som i stor grad definerer hvilken litteratur som er i bruk.

De to aviskritikerne Fyksen og Helmich Pedersen luftet synspunkter som kunne virke nedslående for norsk litteratur.

– Det er vanskelig for en i verdenssammenheng liten, norsk språkkultur å opprettholde en litterær «kanon». Altså en egen litteratur vi kan være stolt av, og i fjorårsutgivelsen «Nei, vi elsker ikke lenger», antyder professor Jon Haarberg endog at kanonen er i ferd med å dø, sier Bjørn Ivar Fyksen.

Skjermen tar over

Helmich Pedersen sier det hevdes at sporten har overtatt som nasjonalt lim. Selv har han et annet syn.

– Det er over hele linja «skjermen» som er vinner, som aktivitet og passivitet. Gullalderen for den norske kanon, det å kunne markere en nasjonal litterær egenart med de store strømninger, var fra midten av 1800-tallet til 1960, sier han.

Ibsen og Prøysen

Kritikertrioen diskuterte om noen raget høyt av norske forfattere internasjonalt over tid, og om vi ser 30 år framover.

– Strengt tatt, også i ettertid, vil nok kun Ibsen være befestet internasjonalt og nasjonalt. De andre, også om vi regner med øvrige av «de fire store» – Bjørnson, Lie og Kielland – vil nok ha noe nasjonal gyldighet som ikoner. Men pilen peker ned, sier Janneken Øverland, med fersk statistikk fra bibliotekmiljø.

– Det er forsvinnende få nye, men jeg vil vel påstå at Dag Solstad er i det sjiktet, sier Helmich Pedersen. Panelet framholdt også Alf Prøysen som en forfatter som varer ut over sin egen tid.

Kriterier for «kanonisering»?

– «Strange and beautiful», en forfatter som uansett tid, sjanger og språklig egenart har noe helt unikt, som blender folk, sier Frode Helmich Pedersen.

– Før kunne store 20-binds verk kjøpes på døra. Folk kjøpte litteratur i større mengder tidligere, sier Fyksen.

Mens Janneke Øverland peker på en annen tendens.

– I boligannonser er møbelet bokhylle ikke lenger «stuereint», så boka er på veg bort som status, tydeligvis. Også utlånstallene fra bibliotekene går ned og tyder på at det leses mindre, sier Øverland.

Den 16. april blir det gjensyn med kritikerne som da vil snakke om sine forfatter-favoritter i norsk litterær kanon.