Til tross for at Herskedal ikke har rukket å bli mer enn 34 år ung, har det blitt slik at vi forventer noe ekstraordinært hver gang tubaisten, basstrompetisten (!), komponisten, arrangøren og bandlederen forteller oss hvor han er. Han viste oss det gjennom fruktbare samarbeidsprosjekt med blant andre en annen ung gigant, Marius Neset, men aller mest via sine egne vitnesbyrd. For meg blei «Slow Eastbound Train» fra 2015, som han også framførte på Moldejazz, det store gjennombruddet og med «The Roc» kommer en flott og naturlig oppfølger eller forlenger om du vil.
Daniel er en reiser
Nok en gang er det det meget anerkjente engelske plateselskapet Edition Records som utgir Herskedals musikk. Det mer enn antyder kvalitet og det gjør også besetninga: Pianist Eyolf Dale og perkusjonist Helge Andreas Norbakken er fortsatt med siden det saktegående toget, og denne gangen har Herskedsl invitert med seg Svante Henryson på cello og Bergmund Waal Skaslien på fiolin. De som dermed får en viss anelse om at Daniel Herskedals bandsound anno 2017 blir av det unike slaget, har faktisk helt rett.
Daniel Herskedal er en reiser og en søker på alle mulige slags vis. Det er nesten lettere å ramse opp hvor han ikke har vært rundt om på Tellus enn hvor han har vært og fellesnevneren er at han tar med seg impulser, lukter, smaker og lyder fra alle verdenshjørner inn i musikken sin.
Nærmer seg verdensherredømme
De ti låtene på «The Roc» henter inspirasjon fra blant annet folk, jazz, klassisk og arabisk og norsk tradisjonsmusikk. Herskedal har blant annet besøkt Syria, Libanon og Palestina og har inkorporert det på et usedvanlig personlig og elegant vis. Musikken er hele tida melodisk sterk og rytmisk spennende og med et slikt stjernelag, som henter sin tyngde fra både jazz og klassisk musikk, har «The Roc» - navnet på en fugl i pan-asiatisk mytologi - blitt nok en bekreftelse på at Daniel Herskedal nærmer seg verdensherredømme på et unikt vis.