Kjell «Kjellen» Bigset er big på Youtube og i små doser, men som performaceartist blir ei diger scene i største laget. På Bjørnsonhuset fredag kveld presenterte Thomas N. Ryste og en anonym tekniker noe som innimellom fungerte svært godt – i hvert fall førstnevnte – men tidvis ble det for banalt og analt, og verst var Ibiza-faktoren. Hva gjør en figur i pervo-kostyme annet enn å være parodi på stakkarsligheter som ikke kan noe for det?

Nei, Kjellen fungerer best som FORBAINNA inne i sitt eget lille univers og overmannet av livets mange fortredeligheter, enten han blir angrepet av Widerøe-mygg på Rørosvidda, ufrivillig blir dratt inn i terapi og Kaffe Latte-eimen eller til en nødvendig prostata-undersøkelse i legestudenters åsyn. Og her er han herlig, og her får han salen til høylytt å nyte hans små katastrofer.

Det blir et til dels viltert sceneshow med et noe begrenset kroppsspråkregister og med flyktige videosnutter, der hans egentlig beste arena er. Her er han i humoristisk slektskap med både Mr.Bean og Trond Kirkvaag jr., om enn ikke i samme divisjon. Videosnuttene fungerte delvis bra, og delvis var det litt for repetitivt, selv om meningen var å vise a) slik gikk det og b slik kunne det ha gått. Jaja...

Musikalsk var dette mest på parodiplanet, og diskokula snurret jo lystig oppe under scenetaket over den fyrrige femtiåringen.

Natur- og hyttebeskrivelsene var Kjellen på det beste, og han har «steika» gode beskrivelser og er et sabla munnhell.  Men når tematikken blir såpass begrenset som den er – Kjellen, diverse damer og et noen kjøreturer, blant annet en helt unødvendig avstikker til Torrevieja – så må en i hvert fall sammenliknet med nasjonale standupstørrelser som Dagfinn Lyngbø og kropps- og stemmeartister som Hege Schøien og Øyvind Blunck litt ned på skalaen. Beklager.

Men bevares, for den som liker buskishumor, banning og strie strømmer av anal-log humor: This is the man! For det skal han ha: Kjellen er FORBAINNA artig når han er sint, og det blir han i hytte og pine!

Kjellen fikk salen til høylytt å nyte hans små katastrofer, skriver anmelder Ole Foss. Foto: Ole Foss