Sammen med trekkspiller Halvor Lillesund har Britt-Synnøve Johansen egnet seg til å ta vare på sangskattene og historien til Frankrikes og hele verdens Edith Piaf. Hun bergtok alle inntil sin død i 1963. Og sammen med Molde Janitsjar bergtok Britt-Synnøve også Molde søndag kveld. Nært, svært og kjært. Særlig for alle oss som har dette inne i vår minnebank fra tida da NRK bragte slik til oss alle.
Her klarte Britt-Synnøve og hennes musikalske medsammensvorne å gjenskape historie og vellyd så det var en fryd. For en stemme, og for en formidlingsevne hos denne flotte sangerinnen! Og vokalisten sto ikke i vegen for budskapet; Edith Piafs liv og kunst. Tvert om! Dette til tross for at sangspråket var «Karmøy’sk», bortsett fra «Non, je ne regrette rien».
Janitsjarmerende
For en som har fulgt Molde Janitsjar helt siden de besøkte og kastet glans og nye toner over Janitsjarfestivalen i Hamar i sin tid så er det alltid spennende å følge med på hva de har å trekke ut av ermene og hornene sine. Og la det være sagt; denne gangen traff de svært godt. Selvsagt profesjonelt hjulpet av vokalist og trekkspiller. Og en av jazz-Moldes nestorer – gitarist Torstein Fuglseth – satt der bak også, strengt håndplukket. Vi skulle ha hørt mer fra ham. Molde Janitsjar låter så bra nå at nesten ikke noe skal til for å bringe oss ut av troen på at dette er et profesjonelt musikkensemble. Og denne kvelden var noen av melodiene – for eksempel den magiske «Tre Klokker» - så fint detaljarrangert at en må bare gi seg over.
En stjerneaften på alle måter. Med himmelsk, kraftfull vokalist, med himmelske sanger og med en musikalsk harmonihimmel fra Molde Janitsjar som omhyllet de to solistene på dynamisk, men diskret vis så måtte vi som publikum bare bli himmelfalne vi og. Tres bien! Og da hele salen jublet med i «Milord» og flere ganger reiste seg i ovasjon gikk det opp for oss at musikk er nå best live, da! Perfekt lyd, noe vokalisten tydelig ga uttrykk for der hun sto smilende etter en god dag «på jobben»!