Et fullstappet Kleive kulturhus sydet av spenning før det som kan kalles et manneband (de er jo ikke akkurat gutter lenger) skulle innta scenen. De tre ekstremt single mennene Knut (Bjørnar Lisether Teigen), Thomas (Lars Melsæter Rydjord) og Halvard (Hugo Mikal Skår) har i nemlig i sin gryende 40-års krise funnet ut at band det er det som skal til for å sjekke damer.

Jeg vil helst unngå en musikalsk vurdering av karenes preferanse. Her finnes det nemlig verken bunnmål eller anstendighet for hvor langt de er villig til å gå for å forføre damene. Tvilsomme slagere som blant annet «Ut mot havet» og «Jag trodde englarna fanns» får nytt og meget komisk liv.

Og salen lot seg forføre. Det var jevnt over fliring og klapping gjennom etter hvert som karene delte sine til dels småtragiske liv. For hvor tiltrekkende er det med en kar som samler på t-skjorter? Eller en som ser på Urix kun på grunn av Hege Moe Eriksen? Her ligger muligens en kime til grunn for singelheten.

De tre i Kommun9kazjon er morsomme, sjarmerende og til dels ubehjelpelig. De musikalske sprellene blir holdt sammen av anekdoter og småflørting. Lisether Teigen er god som litt smådesperat og klinesjuk muggesamler. Melsæter Rydjords Thomas er en litt mer tilbaketrukket livsfilosof som lengter etter en å spise bær sammen med (unntaket er rips, selv om det også kunne gå viss det ble helt nødvendig). Skår får fram den litt melankolske siden ved en som har blitt vraket uten å forstå hvorfor. Sammen deler de en ukuelig optimisme om at dette er kun en overgang. Damer skal de få og hvis stemningen i salen skulle være noen indikasjons, så ligger de godt an.

For meg var det imidlertid bandets manager (også Melsæter Rydjord) som stjal showet. Han hadde publikum i sin hule hånd fra han vandret inn for å klargjøre scenen til han underholdt da skuespillerne hadde tariffestet pause. Melsæter Rydjord viste igjen at han er et komisk unikum. Makan til pussig skrue er det lenge siden jeg har sett på en scene. Med et gummiansikt og treffende replikker hadde han publikum nærmest gispende av latter. Han var dessuten så pratesjuk at han knapt var til å få av scenen igjen.