Kultursjef Janny Meese i Fræna håper en kulturminneplan skal forbedre arbeidet med å ivareta og vedlikeholde kulturminnene i kommunen.

– Hva er et kulturminne? Er det den gamle bensinstasjonen på Dalseth? Er det en båtmotor i Bud? Vi må se på hva som bidrar til å fortelle vår historie, som forteller noe om hvem vi er, sier kultursjef i Fræna, Janny Meese.

Fikk midler

Riksantikvaren anbefaler alle kommuner å ha en kulturminneplan, og lyser årlig ut midler til planarbeidet. Samtlige kommuner i vårt distrikt, så nær som Sandøy, er i gang med å arbeide fram plan. (Se undersak.) Fræna kommune søkte og fikk i fjor 100.000 kroner til å jobbe med kulturminneplan.

– Hva skal planen inneholde?

– Planen skal kartlegge, beskrive og verdsette de viktigste kulturminnene våre. Den skal si noe om hva vi skal prioritere å ta vare på og inneholde en handlingsplan som kan rulleres årlig. Planen må si noe om hvordan vi skal ta vare på kulturminnene og hvordan vi skal formidle kunnskap om dem. Kunnskapen skal systematiseres og blant annet inngå i kommunens kartverk, sier Meese.

Unngå konflikter

– Hvorfor er dette viktig?

– Det handler om røtter, identitet, bevisstgjøring og kunnskapsbygging. Det er viktig å kjenne til og ta vare på sin egen historie, og kunne formidle den for nåtid og ettertid. Å lage en god oversikt over kulturminnene i kommunen vil også kunne forenkle og gi mer forutsigbar behandling av byggesøknader og ulike tiltak som berører kulturminner. Kanskje kan man unngå konflikter midt i byggeprosessen fordi man forsøker å løse problemet før det oppstår, sier Meese.

Handlingsbåren kunnskap

Kultursjefen trekker fram den gamle smia på sørsida av hovedvegen i Elnesvågen sentrum som eksempel:

– Smia er ikke bare en bygning. Her får man også mye kunnskap om hvordan smeden jobbet, ved å studere ildsted og verktøy som fremdeles er intakt. Samtidig er smia et eksempel på et kulturminne som kan komme i konflikt med utviklingsplaner i området. Da er det viktig at administrasjon og politikere diskuterer hvordan smia kan bevares ved å flytte den, slik det er foreslått i dette tilfellet, og ikke bare rive den uten videre. Men det er ikke bare-bare å flytte denne, sier Meese.

– Ikke flinke nok

Handlingsplanen vil forplikte kommunen til vedlikehold, påpeker Meese.

– Hvordan er vedlikeholdet på kulturminnene i dag?

– Det er en av de tingene vi ikke er så flinke på. Det er verken nok midler eller tid. Men jeg tror det vil bli enklere for politikerne å prioritere ivaretakelse når feltet er framme i lyset. Handlingsdelen av planen vil være mer forpliktende fordi politikerne lettere kan følge med og etterspørre hvordan det går med gjennomføringen av tiltakene. Som kultursjef kan jeg vise til denne når jeg ønsker å få støtte til tiltak som er skissert i handlingsdelen. Det er også lettere å få eksterne tilskudd til bygningsvern når man har en kulturminneplan med en handlingsdel å vise til, sier Meese.

– Alle kan bidra

Meese er i ferd med å sette ned en komité som skal jobbe med kulturminneplanen utover høsten og våren. Planen skal være ferdig i 2018. Startskuddet går med et folkemøte på Fræna ungdomsskole 28. september i forbindelse med den årlige kulturminnedagen. Der deltar Jarle Sanden fra Romsdalsmuseet og Siv Aksdal ved kulturavdelingen i Møre og Romsdal fylkeskommune, som er riksantikvarens forlenga arm i arbeidet.

Seinere vil turen gå til bygdene i kommunen.

– Noe er åpenbare kulturminner. Noe er allerede definert som nasjonale eller regionale kulturminner, som Dalseth gard og Maleremma fiskergardsbruk. Gjennom arbeidet må vi få klarhet i hva som betyr noe for folk akkurat her. Vi skal samle på alle innspill fra folkemøtene, alle kan bidra, sier Meese.