– Integrering er et veldig viktig og veldig stort og komplisert tema, sier Nada Yousef.

Hun flyktet fra Irak i 2007, kom til Molde som fribyforfatter i 2009, og har siden jobbet som tolk, engasjert seg som SV-politiker og forkjemper for menneskerettigheter, inkludering og likestilling.

Dét faller ikke i god jord hos alle.

– Noen misliker mitt arbeid og mine tanker. De ser på meg som en trussel. Men mitt budskap er at skal du ha et godt liv i Norge, må du jobbe, studere og bli integrert, sier Yousef.

Mannen bestemmer

Yousef ser på seg selv som godt integrert i det norske samfunnet i dag, med mange norske venner.

– Jeg har vokst opp med det, at jeg skaper framtida mi selv. Jeg hadde stor frihet i mitt eget land, i motsetning til mange som kommer hit nå. De er redd for å bli integrert. Redde for å miste egne tradisjoner, dersom de tar til seg den norske kulturen. Og for mange kvinner er det rett og slett ikke mulig, fordi det er mannen som bestemmer hva hun skal gjøre. Mange vil også ha kontroll på barna, sier Yousef, som mener at det går an å leve med to kulturer.

– Jeg tilpasser meg systemet her, og den norske kulturen, samtidig som jeg beholder min egen. Mine barn snakker for eksempel både arabisk og norsk, sier hun.

Trenger andre kurs

Yousef forteller at å komme til Norge er et kultursjokk. I tillegg er mange preget av opplevelser fra krig, vold og flukt. Hun forstår at det  ikke er lett.

– Det er trist å se at så mange er redde for å komme i gang, selv om de kan være ressurser for sitt nye hjemland, sier Yousef.

– Hva mener du må til for å bringe integreringen videre?

– Flyktninger må tas i mot på en annen måte. De må hjelpes til å forstå det norske systemet. Det må flere kurs til, andre enn de som finnes i introduksjonsprogrammet i dag, og mer informasjon. Det må forklares på en riktig måte. Jeg vet fra min erfaring som tolk at det ikke er enkelt, men de må forstå at det ikke er skummelt – og etterhvert lære seg å bidra. Det krever hard jobbing, fra begge sider; både fra flytktningene og det norske samfunnet.

– Integrasjonsprosesser tar tid. Hva er ditt håp for framtida?

– Jeg ser mine barn og tenker at det er håp. Så treffer jeg en familie med barn som holdes utenfor. Da kan jeg miste håpet igjen. Men jeg velger å håpe. At det blir bedre.