Før 1. november i år kan du søke kulturminnefondet om tilskudd til å sette i stand kulturminne, slik at de blir bevart.
– Denne ordningen gjelder ikke kulturminner som er offentlig eid, slik som parkområder eller broer. Søkere kan være private eiere, stiftelser og venneforeninger, som ikke mottar offentlig støtte, forteller kulturvern-rådgiver Toril Moltubakk i fylket.
Mange kulturminner i by
Moltubakk forteller at mange tenker på kulturminner som typisk gamle tømmerhus fra Gudbrandsdalen.
– Vi hører ikke så mye om urbane kulturminner. Men Jugendbygningene i Ålesund fra etter bybrannen i 1904, bygninger fra etter bybrannen i Molde i 1916 og gjenreisingsbygg i Molde, Kristiansund og Åndalsnes, er vernet med krav til hvordan de skal bli tatt vare på, sier Moltubakk, og legger til:
– Poenget med tilskuddet er å få dekket ekstrakostnaden det gir å ta vare på verneverdige bygg. Altså økonomisk støtte til restaurering.
– Har du eksempler på slike bygg i Molde?
– Å ja, det er mange. Gjestestova er et godt eksempel, der skal snart kulturskolen flytte ut og nye eiere ta over. Et annet er Banehaugen-området med sine skiferhustak. Her kan man søke om støtte til å ta vare på takene. Svenskebyen er et annet kulturminne-miljø og ikke minst Storgata, som har mange gjenreisningsbygg, sier Moltubakk og gjør oppmerksom på at det ikke gis støtte til tilbakeføring gjennom Kulturminnefondet.
Kulturminneplaner
Moltubakk forteller at tidligere har det kommet flest søknader fra kulturminner som er knyttet til landbruk og fiske. I år etterlyses altså søknader fra byer og tettsteder.
– Hva regnes egentlig som et kulturminne?
– Alle spor som vi etterlater oss, og som forteller ei historie, er i utgangspunktet et kulturminne, sier Moltubakk, og forteller at fylket kan være rådgivere for de som har spørsmål rundt status for verning og overslag på kostnader.
– Mange kulturminner er med i den regionale planen, og enda flere i de kommunale kulturminneplanene. Mange kommuner i fylket, deriblant Molde, er i ferd med å ferdigstille sine egne kulturminneplaner, sier Moltubakk.
Kulturminnefondet støtter tiltak på alle typer faste kulturminner, som for eksempel boplasser, hus og bygninger, båter og fartøyer, hageanlegg og bevaring av kulturlandskap. Kulturminner kan være fra både fjern og nær fortid. Gjennomsnittet på tilskudd gitt av Kulturminnefondet, er 160.000 kroner per prosjekt.
Faktaboks: Kulturminner
Kulturminner er ifølge kulturminneloven alle spor etter menneskelig virksomhet i vårt fysiske miljø
Man skiller mellom gjenstandsverdi og kunnskapsverdi
Kulturminner skaper felles identitet og historie
I Norge eies kulturminnene både av private eiere og av frivillige organisasjoner som Fortidsminneforeningen (tilsluttet Norges kulturvernforbund), museer og kommuner, fylker og stat.
Kulturminner kan vernes i ulike grader
Automatisk fredning skjer når kulturminnet er datert til før 1650 i fylkets kulturminneplan finner vi kirker, gravsted, boliger og bymiljø
