Ola Kvernberg innrømmer det. Han, årets Artist in Residence (heretter kalt AiR), er trøtt. – Jorun (hans søster, musikeren Jorun Marie Kvernberg – journ. anm.) er perfeksjonist, så hun stod opp grytidlig i morres for å øve før vi spilte konsert sammen i parken klokken 7 på morgenen. Så jeg sov en time i natt og stod opp for å øve klokken fire. Jeg var stiv som en olding.

Ikke bare søsteren som er perfeksjonist, later det til...

Fritt spillerom

Men om han er litt sliten nå er det fullt fortjent. Han har holdt seks konserter på like mange dager, og i tillegg til morgenkonserten med søsteren i Alexandraparken skal han om bare noen timer holde konsert i Molde domkirke. Da sammen med Kirsti Huke og Erik Nylander.

Dette er bare en av konstellasjonene han har spilt med denne uken. Alle prosjekt og sammensetninger er det han selv som har fått sette sammen.

– Moldejazz, spesielt Hans-Olav Solli, som er en utrolig kul fyr, har vært veldig enige hele veien. Jeg har fått veldig fritt spillerom.

– Hvordan har det gått synes du?

– Over all forventning. Jeg har jobbet med dette i ett år, noe som egentlig er altfor liten tid, og jeg er ganske god til å visualisere hvordan jeg vil ha ting, fra start til mål. Og det meste har gått som jeg håpet.

Kvernberg sier at dette har vært en utholdenhetstest. – Jeg har øvd på prosjekt nummer tre på morgenen, etterpå har jeg øvd med de jeg skal spille med dagen etter og så er det tekniske prøver til kveldens konsert. Ingenting blir i riktig rekkefølge.

– Noen høydepunkt du vil trekke fram?

– Det blir vanskelig, det hele har vært fantastisk. ”Steamdome” ble akkurat den størrelsen jeg hadde drømt om. Konserten med Joshua Redman ble veldig spesiell. Etter hvert som det nærmet seg og jeg skjønte at det bare var oss to som skulle spille, og ingen flere, begynte jeg å skjønne ansvaret og kraftanstrengelsen det skulle bli. Men det ble bra.

Delte dårlig kritikk

Det meste av tilbakemeldinger har vært positive, men Fire Flates anmelder var ikke imponerte over Kvernbergs evner innenfor improvisasjon. Likevel delte han anmeldelsen på sin Facebook-side.

Kvernberg flirer litt. – Jeg delte den fordi jeg selvsagt var uenig. Jeg ville la andre reflektere og si sin mening. Om jeg selv følte at han hadde rett og at konserten var dårlig ville jeg nok ikke delt den. Jeg mener altså at han tok feil, he he.

– Fikk du selv sett noen konserter?

– Det ble de lite av, men jeg fikk sett Hedvig Mollestad. Vi gikk på folkehøgskole sammen. Glimrende konsert.

Kvernberg har vokst opp med Moldejazz. Fra han var liten og dro inn for ”å jazze” med foreldrene, som gikk ut på å gå langs bodene, til interessen for jazz ble vekket. 16 år gammel ble han med faren på Benny Green Trio. – Jeg fikk bakoversveis. Det var helt utrolig.

18 år gammel opptrådte han på festivalen for første gang. Etter dette har han opptrådt hver år, bortsett fra i fjor. På fjorårets siste festivaldag ringer Hans-Olav Solli og spør om han vil være AiR i 2016.

– Ble du overrasket over å bli spurt?

Kvernberg smiler forsiktig. – Det kom om lyn fra klar himmel, det ville vært arrogant og påstå noe annet. Men siden de annethvert år har hatt en mer up-and-coming artist enn en stjerne, så hadde jeg en anelse om at jeg kanskje en dag ville bli spurt.

– Festivalledelsen skryter uhemmet av både deg og programmet, er du enig i at det er bra?

– Ja, det er jeg. Programmet er modig og framoverlent. Det kan du sitere meg på. Men dette blir vel litt som bukken og havresekken, siden jeg er en stor del av programmet i år, ha ha!