Akkurat i det Chirag i Karpe Diem skal begynne på andreverset av ”Spis din syvende sans” roper han: – Du kan hele denne sangen utenatt, det ser jeg! Han står nå midt ute blant publikum på en forhøyning et stykke fra scenen. Og oppdrar han en jente som nå får synge duett sammen med ham.

Men i dag, på Romsdalsmuseet, var det full klaff.

– Jeg var mest imponert over at du klarte å huske teksten, du ble jo ikke satt ut en gang?

Hun ler. – Jeg er vant til å stå på scene, for jeg er danser. Så akkurat det går greit. Men tro meg, jeg skalv, der jeg stod. Men er man storfan av en artist, så kan man jo sangene. Teksten ligger i beinmargen på meg.

– Har du likt Karpe Diem lenge?

– Lenge før ”Heisann Montebello.” Helt fra starten av karrieren på midten av 2000-tallet.

– Du er ikke noe mindre fan nå?

– Så klart ikke. Jeg synes de tar opp viktige tema i samfunnet. I begynnelsen likte jeg dem på grunn av melodiene deres, men etter hvert som jeg ble eldre skjønte jeg mer hva de prøvde å si.

Ingunn er hjemme på sommerferie og da klaffet det perfekt med konsert på Moldejazz. Og om tilbudet om fast jobb som kordame kommer er hun klar.

– Jeg stiller jeg, Long Tall Sally, haha!