På en elegant og samtidig subtil måte viser regissør Todd Haynes en verden så fjern og samtidig så nær. Det handler om kjærlighet mellom kvinner i en tid og på et sted hvor slikt ble sett på som blant annet ukristelig, sykt og umoralsk.
Det handler om Therese (Rooney Mara) som blir tiltrukket av den eldre og rikere Carol (Cate Blanchett). Forelskelsen er gjensidig. Problemet er imidlertid at Carol er gift (med en mann) og har en liten datter. At hun er i skilsmisse er en ting, noe ganske annet er å beholde foreldreretten til datteren og samtidig leve ut sitt begjær. På den tiden, rundt 1950, og på det stedet, USA, virker disse ønskene uforenelig.
Hayes bruker god tid på å bygge opp historien. Langsomt starter et forhold som blir mer og mer komplisert. Ikke på grunn av det forelskede paret. Det er omverdenen som ikke vil godta deres kjærlighet.
Haynes har utforsket en lignende problematikk i sin re-make av Douglas Sirks klassiske ”All That Heaven Allows ”. Originalen som kom ut i 1955 handler om forholdet mellom en eldre kvinne og en yngre gartner, noe som ble en skandale for omverdenen. I Haynes ”Far From Heaven” (2002) er gartneren en farget mann, noe som resulterer i en like stor skandale i 50-tallets USA.
I så måte har ”Carol” mer til felles med disse filmene en for eksempel Abdellatif Kechiches mer utagerende ”Blå er den varmeste fargen” (2013) eller Ridley Scotts sintere ”Thelma og Luise” (1991), selv om begge disse filmene også handler om kvinnelig frigjøring.
”Carol” er ingen sint eller utagerende film. Urettferdigheten kryper mer inn gjennom bisetninger og antydninger. To meget gode skuespillere sørger for det. Blanchett er ypperlig som en selvstendig kvinne i en verden dominert av menn. Hennes sårbarhet ligger imidlertid alltid nær innpå hennes selvsikkerhet. Maras subtile spill fremhever Thereses nysgjerrighet og usikkerhet. Hun seiler hit og dit etter andres ønsker. Møte med Carol blir en modningsprosess for henne på flere plan.
Jeg tror mange vil kunne finne allmenngyldige referanser i denne filmen. Selv om den er satt til en annen tid, så er mange av filmens problemstillinger fortsatt aktuelle. Fortellingen lever videre etter at rulleteksten er ferdig. Det er tegn på en givende filmopplevelse.
