Kunstskribent Arve Rød sendte et spark til moldenserne da han anmeldte Schwitters-utstillinga i Romsdalsmuseets nybygg Kronen på verket i Dagbladet mandag.
Kongekrone?
«Moldenserne har tydeligvis et eget lag med å gi uskjønne navn til sine stolte nybygg, fra det prangende, golfstat-aktige hotellet 'Seilet' til kulturhuset 'Plassen' og nå altså 'Krona'», skriver Rød.
Videre skriver han at bygget riktignok kan minne om en kongekrone. «Men assosiasjonene er nok heller ment å være skarpe fjell og bølgende hav, slik museet skal representere liv og virke i Romsdals dramatiske og varierte topografi».
Til forfalls
Rød har vært i Molde for å vurdere Schwittersrommet på Romsdalsmuseet. Han beskriver hvordan Schwitters i 1940 måtte flykte fra hytta på Hjertøya, hvorpå den ble stående til forfalls, før tidligere direktør ved Henie Onstad Kunstsenter, Karin Hellandsjø, tok grep, «og bestemte seg for å redde det som reddes kunne av restene av Schwittershytta.»
Lite informasjon
I anledning åpninga av Romsdalsmuseets nye bygg har interiøret i Schwitters-hytta blitt flyttet fra Hjertøya til Krona. Rød er ikke videre begeistret for informasjonsarbeidet rundt utstillinga.
«Man skal være godt kjent i moderne kunsthistorie for å anerkjenne de slitte collagene over veggene og smått sørgelige restene etter Schwitters aktiviteter som spor etter banebrytende kunst, og ikke bare et dokument over hvor smalhans det var mulig å leve for en fattig kreativ stakkar. Det hjelper ikke å lete i Romsdalsmuseets nettside heller», skriver Rød, som savner informasjon om både kunstneren og utstillinga.
– Hva er din kommentar til dette, museumsdirektør Jarle Sanden?
– Vi ser at nettsida er for dårlig. Vi rakk ikke å få denne helt ferdig til åpninga. Men vi måtte prioritere. Vårt overordna mål til åpninga av Krona var lokalbefolkninga. Vi jobber med en brosjyre og materiale til Schwitters-utstillinga. I utstillinga har vi plakater på veggen og informasjon, samt en 80-siders ringperm med flytteprosessen av hytta til museet. Når det gjelder kommentaren om «de sørgelige restene» mener jeg at, ja, det kan man gjerne si, men det er svært interessante rester, sier Sanden.
– Er frampå
– Rød mener museet har en tilbakeholden strategi og at man er avventende overfor Schwitters i Molde?
– Det er hans vurdering, men det er en feil konklusjon. 5. mars arrangerer vi «Hvem er Kurt?» i samarbeid med Teatrets venner, 12. mai skal vi ha et foredrag ved Karin Hellandsjø, som også lanserer en stor bok om Schwitters i juni, samtidig arrangeres et internasjonalt kunstsymposium, som åpner i Oslo, og også kommer til Molde. Jeg vil ikke kalle det avventende. Vi er frampå, sier Sanden.
«Voldsomt kompromiss»
Rød skriver avslutningsvis at «Monteringen i det trehvite interiøret mot et knall grønt gulv oppleves dessuten som et voldsomt kompromiss mellom arkitekturen og hensynet til permanent bevaring på den ene siden, og ønsket om å beholde restene av det ene av de to gjenværende Merzbauene i mest mulig autentisk form på den andre», før han berømmer Karin Hellandsjø for å ha gjort det beste ut av utfordringen.
