Førti år er gått siden Sylvester Stallone slo gjennom med «Rocky». Med «Creed: The Legacy of Rocky» har serien fått en verdig jubileumsmarkering
Rocky har trukket seg tilbake fra alt som har med boksing å gjøre. Han driver sin lille restaurant, og er fornøyd med det. Men når Adonis, sønnen til en en motstander og venn, ber Rocky om å trene ham, trer han inn i boksingens verden igjen.
Ikke den mest originale historien. Plottet har vært brukt i bøtter og spann tidligere. «Creed: The Legacy of Rocky», eller «Creed» som er originaltittelen, funker uansett bra.
Takket være en enkel, men velskrevet historie, god regi, og ikke minst to skuespillere i hovedrollene som virkelig leverer varene.
Sylvester Stallone er mest kjent for sine breiale roller. Mindre kjent er det at mannen faktisk er en habil skuespiller. Han ble Oscar-nominert to ganger for den første «Rocky» filmen, beste skuespiller og beste manus. Og Golden Globe prisen han hanket inn for noen dager siden for beste «supporting role», for nettopp «Creed» er fortjent.
Michael B. Jordan er ingen fersking, men har ikke fått sitt gjennombrudd. Før nå. Han matcher Stallone, og vel så det, som en ung bokser som vil opp og frem, og ut av farens skygge.
Stallone har selv hatt regien på fire av filmene i serien. I «Creed» er jobben satt bort til Ryan Coogler som gjør en god jobb med sin andre spillefilm.
«Creed» er laget med både kjærlighet og respekt for de første «Rocky» filmene, og spesielt den aller første, «Rocky» (1976), samtidig som den legger veien åpen for en arvtager eller videre handling.
En av de mest kjente scenene fra den første filmen er med, i en ny, trist og vemodig, men samtidig varm setting. Regissør Coogler unngår å gå på trynet, og gir den et nytt løft, uten at det blir klissete. Noe som også gjenspeiler hele filmen. Her kunne mye falt sammen og bikket over i gammel nostalgi. Heldigvis vet Coogler bedre og klarer å beholde seriens sjel, samtidig som han gir den nytt liv.
Tap har vært et gjennomgående tema i Rockyfilmene. Hvordan det påvirker karakterene, og hvordan de ofte vokser og styrkes av det. Også «Creed» svipper innom temaet.
Rocky har mistet familie og venner, men når Adonis banker på døren er det nettopp det som hjelper Rocky til å trene ham. Og Adonis nabo, og etterhvert mer, Bianca vet hun vil bli døv, men ønsker å lage musikk så lenge hun kan. Adonis har også hatt sine tap, og sammen er de tre til styrke for hverandre. Enkelt men godt skildret, uten at det blir for mye, eller tar bort fokus.
«Creed» kunne blitt hetende «Rocky 7», men er så mye mer enn det. En god historie, gode skuespillere og en regissør med hjerte for historien blåser nytt liv i en klassisk serie.
