- Man må være fra Molde for å kunne forsvare det urettferdige i at Molde får over 12 millioner kroner og Kongsberg 2,5 millioner kroner i samlet offentlig støtte, sier Kai Gustavsen.

Torsdag publiserte Kai Gustavsen, sjefen for Kongsberg Jazzfestival, et bilde på facebook der han sitter med hevet ølglass, sammen med teksten: «Exit Knutepunktordningen for festivaler. Takk til alle politikere som har lyttet».

- Du jubler over at knutepunktordningen foreslås fjernet. Hvilken respons har du fått etter innlegget?

- Dersom likes er positivt, så har jeg fått mange positive tilbakemeldinger, sier Gustavsen, som lenge har frontet at det er behov for en endring på festivalfinansieringen.

- Er det heldig for jazzmiljøet i Norge at du publiserer en slik status – bør dere ikke stå samlet?

- Jeg er imot knutepunktordningen – ikke imot Moldejazz. Samtidig forstår jeg selvfølgelig at Moldejazz er redd for å miste sin eksklusive status. Hadde jeg vært festivalsjef i Molde ville jeg selvfølgelig beholdt statusen, sier Gustavsen.

Sammenlikner festivalene

Gustavsen mener ordningens svake side kommer tydelig fram når man sammenligner Moldejazz og Kongsbergjazz.

- Vi selger flere billetter enn Molde og har orden i økonomien. Vi har like mange konserter, og like mange gratiskonserter. I tillegg har et relativt samstemt kommentarkorps har de tre siste årene hevdet at Kongsbergjazz har det beste og mest interessante programmet, sier Gustavsen, og legger til:

- Med dette som bakteppe tror jeg faktisk man må være fra Molde for å kunne forsvare det urettferdige i at Molde får over 12 millioner kroner og Kongsberg 2,5 millioner kroner i samlet offentlig støtte. Det framstår som urimelig at tilskuddet til Moldejazz de neste ti årene vil være på over 100 millioner kroner mer enn det Kongsberg får i offentlig støtte. Det gir oss en vanskelig konkurransesituasjon, der vi kjemper om de samme artistene, samme oppmerksomhet og til dels samme publikum, sier Gustavsen.

Gapet øker

Et av argumentene Moldejazz trekker fram for å forsvare ordningen, er det internasjonale nettverket.

- Det kan jeg si veldig mye om. Moderne booking handler ikke om felles bud eller å lage reiseruter for artister. Det viktigste er å ha et nettverk, ikke å være medlem av et. Dette er derfor ikke et argument som forsvarer det store økonomiske gapet, sier Gustavsen og legger til:

- De 16 knutepunktfestivalene får til sammen 99 millioner kroner i 2015. De 100 andre på kulturrådets ordning må søke hvert år, og dele på 45 millioner kroner. Det er ikke tvil om at norsk musikkliv ville være tjent med en justering av ordningen. Slik det er nå har gapet i samlede offentlige tilskudd mellom knutepunkt og andre festivaler økt for hvert år. Eksempelvis har Moldejazz en indeksregulering inneværende år som alene er større enn Kongsbergs samlede økning de siste 15 år. Dette må jeg reagere på, hvis ikke gjør jeg ikke jobben min. Det er publikum som straffes, sier Gustavsen, som tror skjevfordelingen forsterkes ytterligere ved at privat kapital tiltrekkes knutepunktfestivalene på bekostning av andre arrangement.

Lite kompetanseoverføring

Gustavsen forteller at det understrekes fra staten at knutepunktfestivalene skal hjelper andre og mindre aktører med erfaring fra festivaldrift.

- Jeg har vært festivalsjef i Kongsberg i fire år men har merket svært lite til dette. Det er vel derfor festivalsjefen i Molde, Hans-Olav Solli, har gjort et poeng i flere intervjuer at han etter forespørsel fra meg har sendt en kopi av sin beredskapsplan på epost. En operasjon som neppe tok mer enn to minutter. Dette er derfor, så langt jeg kan se, ingen argument for knutepunktfestivaler, sier Gustavsen.

Han legger til:- Jeg vil langt på vei slå fast at alle de etablerte jazzfestivalene, Moldejazz inkludert, allerede fungerer som regionale knutepunktfestivaler. Regionalt er nemlig i praksis alle jazzfestivalene kompetansesentra for øvrige kulturaktører, møteplass for kultur og næring, katalysatorer for kunstneriske prosesser, regionale eller nasjonale samlingspunkt for mange ulike ytringsformer som bruker festivalene som fremvisnings- og mønstringsarena osv. Kunstnere, tiltak eller organisasjoner som trenger bistand, kompetanse eller fødselshjelp, trenger det i sitt nærområde og de trenger det ofte fort. Jazzfestivalene fanger opp en høy andel av disse – og mange av dem videreutvikles også via et festivalprogram.

- Men er ordningen som nå foreslås bedre – vil ikke alle tape på den?

- Ja. Og nei. Blant annet vil Kongsberg Jazzfestival og 60 andre slippe å bruke tid å søke hvert år, sier Gustavsen, som i likhet med lederen i Norsk Jazzforum – og i samarbeid med seks andre store jazzfestivaler i landet - ønsker en helt annen modell; en tredeling med enkelte spydspisser.

- Dette har vi gjort rede for i et innspill til Kulturdepartementet, sier Gustavsen.